BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS »

onsdag 4. november 2009

Positiv innstilling,- eller?

Det er masse negativ innstilling i samfunnet. Av og til føler jeg at mange mener en skal være negativ til det motsatte er bevist. All denne negative innstillingen trekker oss alle ned. Jeg kjenner at jeg lett blir "tung" til sinns av andre sine negative innstillinger. Det er også lett å la seg rive med.

Jeg prøverog ønsker å ha en positiv innstilling til alt til det motsatte er bevist. Problemet med det er at andre rundt meg lett kan bli irritert for - "du må jo være skeptisk". Jeg for min del trenger å være positiv for å kunne "overleve". Jeg ønsker heller å være positiv i utgangspunktet enn å være negativ til det motsatte er bevist.

Et eksempel på dette er f. eks IKT i skolen. Mange er skeptiske til hva all data gjør med læring. De ser de negative tingene og setter all fokus inn på det. Jeg prøver å se hva data kan bidra i undervisningen og ha fokus på det. Lurer på hvem som kommer lengst?

tirsdag 6. oktober 2009

"HUFF,- JEG STRYKER I MATEMATIKK"

Dette utsagnet er det dessverre alt for mange elever som kan si i den videregående skole i dag. Hvis en går inn i karakterstatistikkene til skolene vil en se at det er nesten bare i matematikk at elevene går ut med karakter 1,- dette gjelder både i standpunkt og på eksamen. Hvorfor er det egentlig slik og hva kan i gjøre med dette?


Ja, hvorfor er det blitt slik at det er i matematikk flest elever strever og dermed stryker? Kanskje ikke det er det at de strever mest der,- men det er gjerne lettere å få både dårlige og gode karakterer i dette faget. Uansett er det flere på den nederste delen av skalaen enn på den øverste. HVORFOR?

Har det med holdningen folk flest har til faget?
Har det med alle de foreldrene som selv ikke har likt faget?
Har det med alle de lærerer i barne og ungdomsskolen som blir "plassert" til å undervise i matematikk, selv om de ikke liker faget?

Uansett er det meg som er lærer på vgs som får utfordringen når de kommer til oss og skal avslutte faget. Den første utfordringen er å få elevene til å tro at de kan klare dette. Det er veldig mange elever som ikke har tro på seg selv når det gjelder matematikk og dette kan lett stenge igjen for læring. Det andre en må lære elevene er at de ikke skal måtte forstå hvorfor alt er som det er. Når elevene mangler masse grunnkunnskaper vil det dessverre kreve for mye tid å forstå hvorfor vi gjør ting slik vi gjør det. Den beste måten for elevene å "komme" seg igjennom vgs med ståkarakter er etter min mening å lære seg oppskrifter og regler. For noen klarer de med disse teknikkene å komme seg igjennom. Dessverre viser detseg likevel ikke å være nok for enkelt elever.

Kanskje skal det være slik med mitt fag? Det at det er noen som skal stryke. En filolog sa til meg en gang: "det er dere matematikklærere som må stryke elevene som ikke bør ha studiekompetanse. Det er lettest for dere". Ja ,- skal alle ha "rett" og mulighet for å studere på universitet eller høyskole? og er det da riktig at det er bare i matematikk at de stryker. For meg blir dette helt feil. Det er viktig at det ikke bare er matematikk karakteren som skal være avgjørende. Jeg selv er ikke så flink til å skrive.. (norsk var mitt dårligste fag),- men jeg mener jeg fungerer veldig godt som matematikklærer for det,- hvorfor kan ikke det også være motsatt?

Uansett kjenner jeg ett stort engasjement for disse elevene. Jeg vil så gjerne hjelpe de alle gjennom faget med ståkarakter, men vet ikke hva

Hva kan vi egentlig gjøre for disse elevene?
Hvordan kan vi sikre oss at færrest mulig stryker i faget?

Kom gjerne med tanker. Jeg kommer ikke til å slippe den :-)

onsdag 26. august 2009

Hvordan ser jeg / vi egentlig på elevene?

Hvordan ser jeg som lærer egentlig på elevene?
Hvordan møter jeg egentlig elevene?
Hva er det som skal til for at jeg skal klare å være en god formidler?

Disse spørsmålene har svirret oppe i hodet mitt de siste dagene. Grunnen er jo i utgangspunktet at jeg denne uken og forrige uke har møtt mange nye elever. Dette har jo mange av mine kollegaer også. I denne forbindelse blir det jo til at vi snakker om hvordan klassene er.

Det som skremmer meg litt er hvor fokusert enkelte lærere er på nivået til elevene når de snakker om klassen. Man snakker om hvor "svake" mange elever er, hva de ikke kan og nesten sukker litt over dette. Jeg ser også at det er lett å hive seg med på denne tankegangen særlig når en underviser i matematikk.

Jeg kjenner på at jeg ønsker å ha ett litt annet fokus når jeg snakker om klassene. Jeg ønsker å ha fokus på hvor villig klassen er til å lytte, til å prøve og til å gjøre sitt beste. For meg som lærer er ikke det viktigste hvor flinke elevene er, men hvor villige de er til å prøve å lære noe.

Mitt personlige ønske for dette året er å ha ett positivt elevsyn. Jeg ønsker å prøve å SE den enkelte eleven og jeg ønsker å hjelpe hver enkelt elev framover på veien til ny kunnskap. Så får vi se på slutten av skoleåret om jeg har klart dette.

onsdag 10. juni 2009

Ikke nei til NDLA,- men ja til å ha ett valg

Det er en opphetet debatt for tiden både på skolene, i media og på twitter (og sikkert andre steder også). Denne debatten har med stikkordene NDLA - penger - fylkeskommune - valg - bøker.
Jeg har oppservert at de en god del av partene i diskusjonen har misforstått en viktig grunnpilar i debatten (etter min mening).

Jeg har en formening om at alle lærerne på de fleste videregående skolene i landet ikke har noe imot at fylkeskommunene har satt i gang prosjektet med NDLA. Likevel får mange det til å høres ut som dette er en diskusjon for eller imot NDLA. Diskusjonen fra den "andre" siden er ikke slik. Vi er for at NDLA er kommet. Dette er ett godt hjelpemiddel som det er mulig å bruke i undervisningen. Det er kjekt at fylkeskommunene har laget ett tilbud som gir oss mulighet til å bruke ett hjelpemiddel som vi tidligere ikke har hatt.


Diskusjonen handler om å gi valgfriheten til læreren. Vi har lærebøker i alle fag på VG2 og VG3, vi har også en del digitale hjelpemidler i disse fagene. Nå når vi skal velge læremidler for VG1 har vi ikke en mulighet til å velge. Fylkeskommunen reduserer bokbudsjettet til skolene med 50%. Dette gjør at skolene vil ha problemer med å la lærerene velge læremiddel selv for VG1 (som skal starte med gratis læremidler neste skoleår) Jeg har beskrevet det her i ett annet blogginnlegg.

Diskusjonen gåraltså ikke på om vi skal ha NDLA eller ikke. Diskusjonen går på at vi ikke får de økonomiske midlene skolene trenger dette året for å kunne velge det læremiddelet en ønsker. Vi vet at vi ikke kan bytte ut læremidlene ofte, men det er viktig for oss å kunne velge nå det første året vi skal kjøpe inn. Slik det er lagt opp nå er det fylkeskommunen som velger hvilket læremiddel vi skal bruke. De tvinger oss til å bruke NDLA, ved å ikke gi oss nok penger til å kunne velge læremidler som vi finner nyttige i vår undervisning. (Vi er fagteamene ved hver skole). Valgene til skolene nå er da hvilke fag som skal få lov å kjøpe læremidler, hvilke som skal klare seg enten med NDLA eller klare seg uten læremidler (som jo også er ett valg).

Jeg skulle ønske at fylkeskommunen kunne latt oss få velge læremidler fritt dette året. Da ville alle skolene hatt læremidler for alle trinn. Deretter kunne fylkeskommunen sakte men sikkert vært med på å utvikle enda bedre digitale hjelpemidler. De digitale hjelpemidlene (NDLA) vil nok bli brukt mer og mer av lærerne. NDLA vil nok og er nok fine supplementer til lærebøker. Den vil nok også utvikle seg mer etter hvert og når vi så senere får råd til å skifte ut læremidler er det gjerne flere som vil være positive til NDLA (dette får vi se med tiden), nettopp fordi de da er ett godt pedagogisk alternativ for disse fagteamene.

Hvilke læremidler som er det beste pedagogiske læremiddelet til enhver tid må fagteamene på hver skole få lov til å finne ut av. Fagteamene sier ikke nei til NDLA, men ja til å ha en mulighet til å velge.




tirsdag 2. juni 2009

Retten til å velge

Neste skoleår skal alle få gratis læremidler på skolen. Videregående skole følger dermed grunnskolen med at elevene skal få skolebøker på skolen. Forskjellen mellom grunnskolen og videregående er at fylkene har laget ett eget "forlag",- noe ikke kommunene har.

NDLA vil vel kanskje ikke kalle seg ett forlag, fordi de lager digitale læremidler. Uansett vil jeg si at jeg ikke er imot NDLA generelt. NDLA har mye bra med seg. Masse av innholdet kan nok brukes i undervisningen, og vil nok gjerne bli det av mange.

Mitt spørsmål er når en del av midlene som skulle vært til å kjøpe bøker til vgs blir gitt til NDLA for å utvikle og holde ved like læremidler på nett. Dette gjør at midlene som skulle vært brukt til læremidler (både digitale og bøker) blir redusert. Skolene får dermed ikke nok midler til å kjøpe inn læremidler i alle fag til de elevene som skal begynne i vg1. Fylkeskommunene sin løsning på dette er at en kan bruke NDLA (som jo er eid av fylkeskommunen).

Hva er så konsekvensen av dette?
Skolene får ikke selv velge de pedagogiske læremiddelet som de mener er best. Om det beste læremiddelet er bøker, digitale eller en kombinasjon av dette må jo være opp til den enkelte skole og deres faggrupper,- ikke opp til noen som sitter på fylkesbygget.

I ytterste konsekvens vil vi miste mangfoldet av læremidler. Hvis alle fylker tvinger alle skolene i sitt fylke til å velge sitt eget læremiddel (NDLA) vil de andre læremidlene forsvinne. De vil ikke forsvinne fordi de ikke er gode nok pedagogisk (slik som tidligere), men fordi det ikke er en reell konkurranse.

La oss lærere få bestemme læremidlene som skal brukes på vår skole. Det er vi lærere som har den faglige kompetansen til å vurdere de midlene som er tilgjengelige,- og dermed kunne velge det vi synes er best både pedagogisk og faglig.

fredag 15. mai 2009

NKUL - På høyden i en flat verden.

Paul Chaffey

Ser at dette er omtrent det som var på "Dei gode døma". Dere kan like gjerne lese blogginnleggene der ifra :-). Eller se på streemingen /videoene herifra.

Ha en god helg. Håper noen har hatt nytte av at jeg har prøvd å live blogge litt. Utfordrende å gjøre det, men jeg merker at jeg følger mye mer med.

NKUL - CyberBook matematikk

Cyberbook er et forlag for digitale læremidler. Læremidlene liiger på kunnskap.no. Over 900 skoler og 100 000 brukere. Resultatene til elevene blir tatt vare på. Dette gjør at du som lærer kan gå inn å se reultater og tidsbruk til enhver elev. Sidene er ikke bundet til en bestemt IP adresse så det kan gjøres overalt.

Universell serien er en læremiddelbase i realfat på over 30000 nettsider. Det er tilpasset norsk i samarbeid med faglærerne. Det er en ressurs for lærer og en egen ressurs for eleven. Det som er spesielt er at nye begreper blir presentert på en egen måte og med en oppgave som skal kontrollere at du har forstått begrepet. Etterhvert er det mer trening. Tilbakemeldingene er ikke bare rett eller galt. Du får også lettere oppgaver etterpå hvis du har gjort feil, og vanskeligere hvis du har gjort rett. I lærerressursen er det en del animasjoner osv som lærerne kan bruke som illlustrasjon sammen med elevene.

1P
Over 90 kapitler (hvis jeg hørte rett). Vi klikker på det emne vi vil jobbe med. Viser en del eksempler også med animasjoner.

Dette blir litt spesielt for meg, - kanskje greit for veldig svake elever. Kanskje det kan brukes til støttetimer med elever? Ja, det kan jeg ha litt tro på.
Føler også at en god del av det som her vises egentlig ikke er pensum i videregående, men skal ligge som grunnlag fra ungdomsskolen.
Ser også at det ligger mange valg,- bla muligheter, som krever å se på alt før en vet om en skal gå videre. Skulle gjerne hørt fra noen som har brukt dette programmet. Min konklusjon til nå er at dette ikke er noe jeg ønsker å bruke,- NDLA er jo til og med mye bedre enn dette (så langt jeg har klart å finne ut),- og hvordan skal elevene lære å skrive matematikk. Her er det jo ikke, som jeg ser, mulighet til å skrive matematikk med tankerekkene som jo er VELDIG viktig når en jobber seg opp mot eksamen osv. Føler også at elevene blir ledet gjennom det hele for lett- les kan leke/ teste seg igjennom.

OBS! Alt i kursiv er mine egne tanker.

NKUL - Kartlegging av fagkompetanse med digitale prøver

ILS, Universitetet i Oslo
Are Turmo, Bjørnar Alseth, Øystein Jetne

Disse tre jobber med digitale tester, nasjonale prøver og internasjonale tester.

Digital naturfagprøve:

Denne ble utført innenfor rammen av PISA (i 2005). (Kan leses om her også)
PC baserte prøver kan ha mange positive fordeler, men det som er interessant er om resultatet blir påvirket av at den er på pc istedenfor på papir. Hvordan endres den eventuelt? 315 elever deltok med en time på papir og en time på pc. Det hele startet med at OECd lyste ut ett anbud i des 2003 om kartlegging av naturfagkompetanse ved hjelp av PC. I 2005 ble den gjennomført i 13 land (blant annet i Norge). Kravet var at den PC-baserte prøven skulle være av samme verdi som den papirbaserte prøven. Prøven ble gjennomført i begrenset avstand fra Oslo. Det var 10 tilfeldig valgte elever fra hver skole. Programvaren ble utviklet til PISAundersøkelsen spesielle behov (oversetting og kontroll med elever som deltar)
For å redusere kompleksitet ble alle oppgavene på pc automatisk rettet (flervalg, komplekse flervalg, korte tallsvar og "drag and drop". De fleste av oppgavene inneholdt multimedia- elementer (filmer, lyd osv.). Papirtesten var av oppgaver som ble brukt i den vanlige generalprøven i PISA, både flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. (de hadde også en undersøkelse etterpå).
Man hadde ett sett av bærbare PCer; fem elevmaskiner og en maskin for testadministrator. Testen ble gjennomført fra 15 mars til 15 juni i 2005. Samme instruksjonene ble lest høyt for elevene i alle de deltakende landene. I tillegg var det en treningssesjon før PC-prøven: Eksempler på oppgaver og hvordan man manøvrerer i PC-prøven, med forklaringer. Det var to typer data som ble reistrert fra PC-prøven: Svarene på de faglige oppgavene og data om elevenes atferd under prøven. (Atferden kan en bare undersøke når prøven gjøres på pc)

Resultater:
Er det en sterk sammenheng mellom prøven på pc og på papir? Det en ser er at korrelasjonen mellom disse verdiene er 0,70: omtrent den samme for jenter som for gutter (relativt høyt (skal være nært 1)). Sammenhengen er ikke helt perfekt.
Jenter skårer signifikant høyere på papirprøven enn på pc-prøven. Gutter skårer signifikant høyere enn jenter på pc - prøven. Forskjellem mellom kjønnene på papirprøven er ikke signifikante. Hva skyldes dette mønsteret? Da ser en på elevspørreskjemaet i forhold til faglig skår på prøvene (mest interessant med pc). Det er svake sammenhenger mellom egenvurdert IKT-kompetanse og prestasjoner. Samlevariabel for alle spørsmål om IKT-ferdigheter ble laget: Korrelasjonen mellom denne samleverdien og differanse i resultatene mellom PC-prøven og papirprøven er signifikant og positiv (0,13). Analysen viser ingen sammenehng mellom IKT ferdigheter og resultater på PC-prøven.
Elevene oppgir at de la ned samme innsats i de to prøvene. Det er like fullt en tendens til at elevene sier at de la ned noe mer innsats i PC-prøven enn papirprøven: spsielt guttene. De fleste elevene ville ha foretrukket en to-timers prøve på PC, spesielt guttene. PC-prøven ble godt mottatt av de norske elevene. Hva kjennetegner da de elevene som skårer spesielt godt på PC-prøven? - Skåre på PC-prøven henger positivt sammen med karakterer i kjernefagene norsk, matematikk og naturfag som forventet, men sammenhengen med karakter i naturfag er ikke spesielt sterk; indikerer av PC-prøven også måler kompetanse r som ikke er en del av naturfagkarakteren. Skåre på PC-prøven - skåre på papirprøven: Denne forskjellen i skåre henger ikke signifikant sammmen med karakterer i naturfag eller matematikk, men den henger negativt sammen med karakteren i norsk. Dette er som forventet; papirprøven stiller større krav til lese og skriveferidgheter. Hva kjennetegner elever som skårer spesielt godt på PC-prøven? Guttene har en klas fordel av at prøven gjennomføres på PC. Dette forklares ved at papirprøven favoriserer gode lesere og skrivere, og at PC-prøven favoriserer elever med gode IKT ferdigheter og motivasjon.

Atferdsdataene: fokus på bruk av "mediaplay", og også tidsbruken til elevene på PC prøven.
Jenter og gutter brukte omlag like lang tid på prøven (ca 49 minutter). 34% brukte mer enn 55 min. Sammenhengen mellom tidsbruk og prestasjoner er like sterk for jenter som for gutter (k=0,20). Guttene gjorde flere mediaplay enn jenter (79 og 70). Positiv sammenheng mellom antallet mediaplay og presentasjoner for jenter, mens det er en svak , ikke signifikan sammenheng for guttene. Jo flere mediaplay jentene gjorde, desto bedre likte de PC- prøven.
De to prøvene gir ganske så forskjellige resultater. Pc prøven favoriserer guttene bganske klart. Kravet til lesekompetanse er mindre og guttene er mer aktive og motiverte overfor PC-prøven. Hvilke av de to prøvene gir det "Sanneste " målet på elevenes naturfagkompetanse? Vi kan hevde at PC-prøven gir det beste målet fordi kravet til lesekompetanse er lavere.,- men er lesekompetanse ikke en del av naturfakompetanse(les grunnleggende ferdigheter). På den annen side: Undersøkelsen måler også IKT kompetanse.
En viktig konklusjoner at det ikke er uproblematisk å flytte en prøve fra papir og over til PC. PC-baserte prøver kan ha mange åpenbare fordeler, men man må være klar over at man kan påvirke hva som måles gjennom prøven.

MATEMATIKK
Jobber med digitalprøve i starten av VG1 (først fra høsten) her tenkes papir overført til PC (denne er obligatorisk for hele landet)

Hva tester en digital prøve? Det handler om mye, leseferdighet, skrive, tegne ferdighet, fag og digital kompetanse og genrekunnskap. (Ofte kan matematikkoppgaver forvirre elevene når det skal gjøres mest mulig praktisk rettet). Prøver på PC kontra matematikk har ulike vinklinger. En forholder seg anderledes til PC enn papir.
På PC blir det gjerne bare 1 oppgave per side, mens på papir blir det flere oppgaver tett i tett. Det kan jo hjelp en del elever. PC-prøven må være litt mer ryddig (teknisk sett), - dette kan gjøre at en hjelper elevene til å konsentrere seg mer om hver enkelt oppgave. Når oppgaven er på nett og det derfor er bare en oppgave på hver side er det gjerne mer naturlig med illustrajoner. Påvirker dette resultatet?
Ett diagram som du skal bruke til flere oppgaver må på PC presenteres flere ganger,- det kan for elevene føles som du må starte på nytt for hver gang.
Det å skrive matematisk tekst er vanskelig for elevene f. eks brøker og potenser.
Når det er tegninger i oppgaven kan en ikke tegne opp hjelpelinjer når oppgaven er på PC, - i motsetning til på papir.
Undersøkt om det er forskjell på papir og pc. Undersøkelsen viser ingen forskjeller innen tall, regning, algebra, måling, statistikk. Men papirutgaven gjør det bedre innen geometri og lineære funksjoner. Ved grafer og geometri er det på papir leggere å tegne/ skissere for hånd, elevene er vant til å løse slike oppgaver på papir. Det er problemer med illustrasjoner på PC.
Konklusjonen er at stort sett går det greit og overføre fra papir til PC.
Formatet med digitale tester har stor betydning for kartlegging.

Digital leseprøve
Prøven skulle kartlegge elevene leseferdigheter ved inngangen til VG1. Den skulle bidra til å heve lærernes kompetanse om lesing som grunnleggende ferdighet. Det skulle gi kunnskaper om hva som kjennetegner sterke og svake lesere i Oslo. Utfordringer er motvilje mot målinger blant elever og lærere. Underveisvurdering vs sluttvurdering og elevvurdering vs skolevurdering. (Det var ett ønske fra Oslo kommune at Fronter skulle brukes)
Den nasjonale leseprøven skal foreløpig være en papirprøve. PISAs ERA- prøve er en heldigital prøve. Oslo-prøven i lesing er en Halvdigital prøve. (Heldigital prøve vil ta en totre år å lage). Utfordringer knyttet til planlegging og gjennomføring
- oppgavene i lik rekkefølge for alle elever.
- stimuli har med tekstformat , tekstlengde og layout, (Lesing på papir kontra PC f. eks lengde på avsnitt).
- oppgaveformat er lik på papir som på PC.
- poengene er det litt forskjellige forhold mellom åpne oppgaver (Lærer må rette), flervalgsoppgaver og sant/usant - oppgaver.
- fokus og innsats det er kjedelige tekster og krevende oppgaver. De tror at guttene klikker seg fort videre hvis de ikke skjønner noe på internett.
- juks og hemmelighold. Det er lett med tjuvtitting, det er også med å ha nettprat.....
Foreleser har stor tro på digitale tester som selvtestinger.
Noen eksempler Danske eksempeloppgaver

torsdag 14. mai 2009

Mine tanker om deling på nettet

Jeg har de siste månedene vært på flere konferanser der hovedfokuset er på IKT i skolen. På alle disse konferansene har Del og bruk blitt nevnt gjerne flere ganger. I tillegg har NDLA sagt at de ønsker å være en arena for deling. FAU i Hordaland prøver på det samme gjennom ett its learning fag. I dag var jeg på ett foredrag som var av moava,- disse også hadde en arena for deling. Nå kommer også utdanning.no snart med noe lignende (nevner del og bruk som eksempel på hva de ønsker å lage) Det finnes sikkert flere steder også.

Jeg kjenner meg frustrert av dette. Hvorfor kan vi ikke forholde oss til ett sted der alt dette foregår. Hvorfor må vi gå mange steder for å lete etter ting vi kan bruke. Når det er mange sider som har det samme ønske blir alt bare til rot (min mening).

Kan en ikke samle seg ett sted (gjerne Del og Bruk for meg) ?
Er alle parter villig til at det bare er ett sted,- eller er det en konkurranse her?

Dette var bare en tanke,- eller egentlig ett hjertesukk fra meg.

NKUL - Elevblogging: Praktiske eksempler

Av moava

Først presentasjon av moava. Se nettsiden. (Dette er bl annet tidligere skoleveven ?)

Alle elevene har samme type mal på loggen. Disse bloggene kommer ut ifra moava. Det er en lærer for en 7. klasse som presenterer opplegget. Jeg ser at hun bruker bloggen sin for å kommunisere ut til elevene, slik som vi kanskje gjør med LMS' en vår. Alle elevene kan gå inn på sidene til de andre elevene og også legge inn kommentarer her.
Det er skolen som har laget en mal for bloggene, og alle elevene har samme mal. De kan selv designe siden med farge og overskrift osv. Elevene får også bruke bloggen sin som noteringsverktøy i timene. De bruker også disse bloggene til å levere lekser gjennom.

Elevene har sagt at det er morsomt å ha en egen nettside. Det er praktisk når man skal gjøre prosjekter hjemme , -mange flere kommentarer.
Utfordringene for elevene var at de måtte oppdatere sidene ganske ofte (det er jo levende sider), at de ikke kunne skrive banneord, at man må være konstruktiv, gi gode tilbakemeldinger.

Elevene får beskjed om å bruke bloggen i mange sammenhenger. Det er ikke bare skoleting som det blir blogget om.

Dette er nok artig hvis en vil bruke blogg hos mindre elever. Fordelen her er at dette er ett "lukket" system. Det gjør at en ikke trenger å tenke personvern for mindre årige elever.

Så er det litt informasjon om moava. De har en del og lær side som er åpent for alle. Her er det en del ressurser som ligger der (tidligere 123skole, 4567 skole osv. ) Det finnes også moava tv.

NKUL - IKT i matematikk

Anders Sanne og Jostein Våge

Skal vise litt om geogebra, hva som kan gjøres, og litt om geogbra instituttet.

Geogebra er gratis programvare som kan lastes ned på internett. Dermed er den tilgjengelig overalt. Det er ett stort brukersamfunn,- både på norsk engelsk osv. Her får en svar fort hvis en lurer på noe. Det er også geogebra wiki der det fins mange undervisningsmateriale der. Denne kan alle legge til stoff, undervisning som de lager.

Ordet geogebra er sammensatt av ordene geometri og algebra. Geogebra har tre felt - algebrafelt, grafikkgelt og det kommer til høsten ett regnearkfelt.

Hvordan kan geogebra brukes på de ulike trinnene.


Barnetrinnet:

Her kan geogebra brukes som ett rett tegnepapir. Da kan en gjerne ta vekk flest mulig knapper slik at elevene ikke roter seg bort .

Etterhvert kan det være greit å bruke det som ett konstruksjonsprogram.

Det går også ann å lage ett opplegg som visualiserer ting, for eks brøker.

Det siste som en vil nevne her er om perspektivtegning.


Ungdomstrinnet:

Her kan en bruke det til å konstruere. Her kan en ha en mulighet er at en kan bruke sporing. En kan høyreklikke på et punkt og velge sporing, da vil en f. eks lettere kunne vise at en 90 graders vinkel alltid vil ligge langs en halvsirkel mellom de to andre punktene

En kan tegne funksjoner. Da kan en gjerne bruke glidere for de ulike variablene. slik at disse kan varieres. Så kan en bruke regnearket som nå er nytt til f.eks å lage en tabell. Da blir også alle punktene tegnet på grafen. Alle tre arkene henger sammen (regneark, algebra og tegnearket)

En kan også bruke dette til regresjon. Da legger en inn dataene i regnearket, merker disse og får de tegnet i tegnefeltet. Så skriver du i kommandofeltet: reglin[liste1], da får en opp den funksjonsuttrykket som passer best til tallene.

Pythagoras. Iwikien ligger ett opplegg på bevis for pythagoras som Bjørn Smestad har laget til.


Videregående skole:

Innføring av derivasjon. Ofte starter en med definisjonen av den deriverte uten at elevene vet helt hva dette fører til. Dette er ett stort steg i skolen og elevene sliter med å forstå og bruke derivasjon i praktiske situasjoner er verre. (Sier elevene sliter med å gjøre tekst over til regning). Elevene mangler bilde og en forståelse over hva en vil fram til. Jostein Våge ønsker å få inn en mer stor forståelse for hva vi regner. Med datamaskin og geogebra har man mye større muligheter for å illustrere ting for elevene.
Han starter med å skrive inn funksjonen f(x) = 4 sin(x). Setter også inn ett punkt P(0,5,f(0,5)).(Alt dette skrives inn i kommandofeltet.) Vi vil forstørre rundt dette punktet,- det gjøres ved å høyreklikke på tegneflaten og markere en firkant fundt punktet P. Etterhvert vil denne grafen nå se ut som en rett linje. Hvis en ønsker å finne stigningen legger man inn to punkter på denne linjen, og finner stigningen til dette ved kommando.
Viser dette også med andre grafer...

En kan bruke geogebra til å simulere sannsynlighet


En kan lage sine egne dynamiske hjelpeark. Det vil si en nettside som det er en lite vindu der som er fra geogebra. Et eksempel
Når du skal lage ett slik ark må du lage noe i geogebra. F. eks en trekant. Så klikker du på fil - ekspoter - dynamisk ark (fyller ut) også legger du det f. eks på skrivebordet. Da har du en nettside som har noe geogebra inni seg.

NORSK geogebra institutt.
Er etablert med finansiering av matematikksenteret. Dette drives i samarbeid med program for lærerutdanning.
Geogebra er oversatt til over 40 språk og brukes over hele verden. Antall treff er oppe i 400 000 treff i mnd. Dette gjør at en må ha ett nettverk som kan hjelpe til for å utvikle gratis geogebra- ressurser. De skal tilby brukerstøtte, kurs og verksteder for lærere. De skal være med å utvikle Geogebra videre (Regresjon kom etter press fra de her i Norge).
De har ett nettverk med sertifiserte ressurspersoner. De samarbeider med LAMIS til en rekke kursrekker. I tillegg tilbyr de kurs til skoleeiere. Dette er viktig for å få noen inntekter til å holde oppe instituttet. Derfor ønsker de at skoleeierne skal kjøpe kurs.

Det er en internasjonal konferanse 14-15 juli i østerike.

NKUL- Digitale ressurser for heving av grunnleggende ferdigheter

Lars Helljesen og Espen Munch fra VOX (læring for arbeidslivet)

VOX har laget ejn del digitale ressurser som ligger gratis på nett. Kan dettee også fungere for skolen?
Vox arbeider for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsli ved å heve kompetansenivået hos voksne. De legger særlig vekt på grunnleggende ferdigheter....
De driver med undersøkelser, utredninger, analyser og evaluering. Og utvikling av digitale hjelpemidler.

Av grunnleggende ferdigheter er det 4 stk. Til alle disse er det laget kompetansemål som VOX har laget. Det skal være nyttig , motiverende, helhetlig, praktisk rettet og tilpasset hver enkelt.
VOX ønsker å få vite hvordan deres digitale læremidler kan brukes i skolen.

Siden med ressurser ligger på www.vox.no . De har utviklet en del læremidler som i utgangspunkt egner seg for opplæring for voksne. (Her også digital kompetanse).
De viser en del fra siden. I matematikk har de også laget skoleregning for foreldre. Dette er mest for barneskole matematikken. Sikkert nyttig for mange. Denne regnehjelpen vet de også blir brukt mye i skolen,- hvor mye vet de ikke.

Når det gjelder digitale ferdigheter begynner de veldig enkelt. Der er det hvordan du bruker mus, tastatur, skriver, sender epost og bruker internett. De tror dette best kan brukes tidlig i barneskolen. (ser veeldig perdagogisk ut også for barn).

Så har vi EDB 123. Starten var når det var kvinner i 50 årene som fikk skikkelig vegring når de skulle bruke EDB før i tiden. De fant ut at dette ikke var bare kvinner 50+. Dette gjaldt også unge og barn. Nivå 1 er helt enkelt og ser ut som en bok (det er jo det en kan fra før av..), men det går litt og litt opp i nivå. Det er oppgaver en går igjennom en og en. En ledes igjennom.

Så kommer en til litt mer avansert. Det er blant annet med søkehjelp. Her er det også med kildekritikk og personvern. (dette kan jo være interesant for nettfaget?) Det er her spørsmål om hva du skal stole på, hvor mye skal du si om deg selv? osv. (sprøsmålet blir om det er fengende nok for ungdommen, men alt skal vel ikke være fengende eller?) Siden er lagt opp slik at du får en del gitte situasjoner g må ta valg som du til vanlig må ta i RL. Deretter for du beskjed hva du bør tenke igjennom før du eventuelt gjør de ulike valgene.

Så er det kommet ett spill/ trening der det er inne tre grunnleggende kompetanser, lesing og skriving, matematikk og digital kompetanse. Der er det f. eks oppgaver der du får tilbakemelding etter hvert spørsmål. Denne passer nok best på storskolen, tidlig ungdomsskole tror jeg med det innblikket jeg har fått nå,- eller (snakke om sherry til barn?).

Disse programmene blir også brukt av og for lærere.
Personer i salen som driver med voksenopplæring har prøvd dette ut. Sier at det er veldig oversiktlig og greit for de elevene de har. Det kommer fram at de ikke har programmer på nynorsk. Dette blir kritisert for folk skal også lære seg nynorsk. Siden det er en statlig organisasjon så burde det ha vært laget programmer på nynorsk også.

onsdag 13. mai 2009

NKUL - Arena for deling

Prosjektleder Øivind Høines:

Utgangspunktet var en helt ny skole en den vi har i dag. Vi trenger å ha mer deling av våre ressurser.

NDLA er eid av det offentlige (skoleeier). Det gjør at de er spesielle med at de vil det politikerne og skoleeierne vil ha. NDLA er også en arena for frie digitale læremidler som mange kan ha tilgang til og gi innspill på. Det er også en arena for deltagelse, deling og samarbeid.
Det hele startet med at noen satt seg ned og så på hva en ville. De mente at de læremidlene som var ikke var gode nok. Elever og lærerne skulle eige mer materialet og de skulle delta mer.
Deling er viktig i samfunnet,- og hvorfor ikke da i skolen som er læringsarenaen i samfunnet.
Det hele startet med at det i Soria Moria sa at læremidlene skulle være gratis og at ansvaret skulle være hos skoleeier. Utdanningsdep utlyste 50 mill kroner for å øke tilgangen til og bruk av digitale læremidler, utvilke skolers kompetanse som utvikler av digitale læremidler. NDLA har fått 26 millioner av disse pengene.
NDLA har fått kritikk for å være ambisiøs. NDLA er helt åpent. Ingenting kan låses ned bak på logging.

Vi må se på NDLA i ett helhets perspektiv. Lærekompetanse er her viktig. Når en snakker om IKT i skolen nå så er det ikke lenger teknologi en snakker om, men pedagogikken og mulighetene. Arkitektur er også viktig (les strøm). Ledelse, organisering, teknologi og økonomi er viktige faktorer som må til. Læremidler og delingskultur er også viktig. Det er nå blitt skoleeiers ansvar mer og mer å ta ansvar for at det er gode læremidler ute i skolene.

Boken er en fantastisk teknologi. Det er to permer, innholdsfortegnelse osv. "Når jeg vet at jeg er ferdig er jeg det når boken er ferdig". Slik tenker en masse i vår kultur. Når en leser en tjukk bok får en masse lærdom.

Dette må NDLA ta inn over seg. boken er et læremiddel og har fått status som det. Før holdt læreren seg mest til læremidlene. De digitale læringsressursene er på en måte en overlapping. Det med digitale læremidler øker gjerne ikke, men digitale læringsressurser vil gjøre det. Tidligere brukte læreren mye tid på å finne fram på nettet for å finne ressurser.

NDLA ville svare til dette. De ville ha en struktur som de lager selv( kjøpt, tilpasset og eller utviklet) . Dette skulle være en kvalitetssikret innhold. Deretter skal det bli ett mer delingsarena. Denne skal være knyttet opp til fagnettstedet. Her vil det være dynamisk og utviklingsarena.

Først har en satt på plass fagredaksjonene. Disse har ett godt nettverk, kjenner faget sitt og kan dette med å produsere. NDLA sier at de er heldig med sine folk.

Målet litt er å få flere måter å lære seg stoffet på. På NDLA vil en da finne alt dette på samme sted. De som leverer innholdet til NDLA er forlag, mediehus, tradisjonelle underleverandører, speialiserte tilbydere, nye leverandører og enkeltpersoner.

Litt statistikk:
Når en ser på hvilket fylket som bruker NDLA mest er Nordland (ca 72%). Hordalane har rett over 60%.
12% kjenner til NDLA, av disse bruker 39% det flere ganger i uken.

I dag lanseres en nytt på NDLA. I dag er det ett nytt design. Det er mer imøtekommende. Det ligger også en ny teknisk løsning bak. men det viktigste i dag er de nye fagene.

Gjennom yrkesdagene har en funnet ut at det er lurt med flere veier til ett stoff. De vil finnes gjennom tema, meny og læreplanmål (og søkfunksjonen). Når du trykker på tema vil du finne valg med bilder (synliggjøring). på ett tema vil du komme fram til ett undertema. (Matematikk er spesielt fordi lærerne sier at det er ett fag som ikke trenger digitale hjelpemidler. Her i matematikk er det slik at elevene kan gjøre tingene på mange forskjellige måter).
Det vises til en del eksempler fra nye NDLA matematikk.

En av de viktigste tingene framover for NDLA er yrkesretting. Det er det kommet mange innspill på. Det er viktig at elevene på yrkesfag skal bli inspirert til å lære ett fag, gjennom at de blir gjenspeilet til fag en selv er interressert i.

Viser også en del fra kroppsøving

Deling,- nevnes Del og bruk. Her ser man at man vil oppnå noe. her ser man personer som ønsker å dele. Det er viktig at det er mange som bidrar. I dag er det noen som bidrar med det meste i web 2.0 verden. Kan vi i norsk skole få mange som deler, og en god delingskultur.

Det som gjør at noen deler,- er motivasjonen penger og EGO. Fokuset hos NDLA ligger ikke her med penger. Den største utfordringen er terskler. Det er vanskelig å få lærere til å trå opp på en terskel og gi av seg selv og vise seg....
NDLA vil legge til deling for lærere og deling for elever. Grunnen til ikke en overgang er jus. Dette betyr at lærere skal dele seg imellom og elevene seg imellom.
Viser til eksempler på hvordan deling kan brukes.

Grunnen til at deling ikke har skjedd enda erjusen. Deling med elevene ,- her må sees på mindreåriges personvern, mindreåriges opphasrett, foreldres rett til innsyn og organisatoriske problemstillinger. Vi trenger gode løsninger for å kunne dele.

Bruk Del og Bruk var slutt kommentaren

NKUL - SMARTBOARD FOR DUMMIES

Ved å bruke smartbord, bruker du fingeren i stedet for en mus. Alle funksjoner gjøres med fingeren. Det som trengs er en smartbord en datamaskin en prosjektor og en lærer. Alt som noteres kan lagres og deles ut til elevene etterpå. En kan visualisere en god del av funksjonene. Med smartbord kan du også notere, visualisere det du er ut etter å vise til elevene.

Det vises mange muligheter med som er lurt å se og ikke skrive samtidig. Tror nok dette blir "streemet"

Tavlen kan vaskes som vanlig, f.eks med JIF universal

NKUL: TEKNA - Lærer og foreldre sin erfaring med LMS

Foreleser ser på forskjell mellom papir, mobil og PC. Ting blir forskjellig i forhold til hva en bruker. De ulike mediene til ulik tid. Det er også viktig å ha kunnskap om bruk av teknikken.

De ulike mediumene kan gi ulike tolkninger. Direkte tale - lyd - og skriftlig tekst kan tolkes veldig ulikt.

Det er ikke alle elever som liker å være muntlig aktiv i timene, og det er heller ikke alle aktiviteter fra noen elever som er like bra for de andre elever.

Bruk av LMS:
På ungdomsskolen fikk foreldrene en felles egen bruker som de kunne logge seg inn med. Dette fungerte rimelig greit. Utfordringer er at lærerne har forskjellige stiler og regler på hvor de plasserer de ulike dokumentene. - Alt dette savnes når elevene kommer på vgs. Det forventes at de skal bruke sine barns brukernavn og passord. Det negative her er at foreldrene da kan se mer om det elevene leverer inn og andre meldinger.....

Ellers ikke noe særlig å referere. Foreleseren startet sesjonen med å si at hun ikke var utdannet pedagog, og det kunne vi egentlig merke... Tydlig at hun ikke er så vant med å legge opp undervisning/ forelesning på en ryddig og fornuftig måte. Kanskje det er derfor hun er forsker. Og er en forsker god,- når det som legges vekt på er private erfaringer og tanker?

NKUL -Åpning Plenumsamling (Bård Vegard Solhjell ++)

Prøver meg på referat i blogg. Det blir nok mye stikkordsform. Vi får se om det vil gå bra etterhvert.... (PS! Får ikke lest korrektur...)

Nkul starter med flott trommevirvling på afrikanske trommer. God musikk synes jeg. :-)
Dette er den 15 gangen NKUl blir arrangert. 800 påmeldte

Rektor ved NTNU Torbjørn Digernes:
teknologien har endret seg, det vil si at oppmerksomheten med IKT har endret seg. Pedagogikken er at en kan utnytte læreren og teknologien sterke sider sammen slik at det blir en bedre kombinasjon. Den digitale kompetansen er mer og mer viktig. Nevner den digitale spørretimen til kunnskapsministeren. Rektoren har også startet sin egen blogg. Det er interresant og viktig, men det krever mer at du er til stede mer hele tiden.
Ungdommen har mer digital kompetanse,- bruker den mye til kommunikasjon og smahaldning. Det er viktig for skolen å ta hensyn til dette og utnytte dette. Derfor er slike konferanser viktig. NTNU bruker its learning med 25000 bruker og formidler mye til studentene gjennom dette. De bruker mer og mer streeming av undervisninger. Studentene bruker dette mer og mer, særlig nå før eksamen når elevene driver med repetisjon. De jobber hardt med å gi mer digital kompetanse til skolen. 12 medarbeidere jobber med det.
NKUL er et sted man møtes og er hverandres krevende kunder.

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell:
Viser en film fra "gamle datamaskiner" eller det er vel eldre teknologi enn det. Framtidsprofiti fra 1967.
Vi sier mange feil når en skal profitere fram i tid. De ser ikke det sosiale mønstere som kommer fram etter hvert. Man tenker seg mer av det samme som en har i dag, men ikke det som kommer rundt det hele.
Det IKT osv vil handle om framover er mer og mer sosiale og medmenneskelige samhold. Før var det slik at kommunikasjonteknologi gikk fra en til mange og ikke motsatt. Sosiale medier er at det blir kommunikasjon flere veier. Det sentrale spørsmålet er å utvide perspektivet fra et verktøy til en teknologisk dannelse.

Digitale verktøy kommer til å være en del av samfunnet og derfor viktig.
Digitale verktøy er med på å gjøre skolen mer virkelighetsnær. Elevene har med seg masse slik kompetanse. Hvis ikke vi tar det med vil elevene se på skolen som en annen verden.
Sosiale medier har også med seg en kultur som det er også med på at elevene må få med seg fra skolen. Det er snakk om deling, å være deltakere. Vi forbedrer med å være med å ta del og bedre seg. Nevner her Del og bruk som ett eksempel. Dette er en fantastisk mulighet til å dele med andre og at vi alle blir bedre. Bruk av digitale verktøy i skolen skal ikke bare være snakk om å kunne ta i bruk verktøyet, men elevene skal ha en breiere forståelse, deltagende i kommunikasjonen og vite hvilke muligheter som ligger der.

Vi har vært igjennom mye utvikling når det gjelder utstyr. Fra maskiner som var større enn rom som kunne litt, til ja vi vet hva som er idag.
Mange barnehager har helt greit med utstyr, men bruken er så som så.

IKT skal sees i en større ramme.
Lærerkompetanse:- lærerne er nødvendige og viktige for skalen, det er udiskutabelt. (Nevner norsklæreren sin fra gymnaset,- hadde så store fagkunnskaper at han trengte ikke å brife, var alltid autoritær og han viste at han hadde ett godt øye til meg (og det følte alle i klassen)). Det er viktig å bringe dette inn i IKT
Deling: vi må bli flinkere å dele. Vi må bli flinkere å dele gode opplegg
Tidlig innsats: også viktig innenfor digital kompetanse. Hindre at problemene oppstår. Vi har for mye innsats på reperasjon istedenfor å ta det på forhånd. Det er viktig at elevene tidlig har med seg den digitale dannelsen. Vi må sette inn en tidlig innsats før problemene kommer, slik som med andre grunnleggende ferdigheter.
Å bruke digitale verktøy: Elevene har masse kunnskap og kjennskap til IKT, men det er ikke sikkert at elevene har en god bruk av det. Elevene bruker det mye som mottagere, og vi somk skole må vise de mulighetene til å være deltagere. Vi må bruke den kompetansen som er nødvendig.

Norge er ett av de få landene som har IKT med i læreplanene. I den nye lærerutdanningen skal de grunnleggende ferdighetene mye tydligere fram (slik som IKT). Vil innføre nasjonale prøver i digitale ferdigheter.

NDLA har vært viktig for å en viktig start for digitale læremidler. Digitale læremidler må være med i konkurransen om læremidler med kvalitet. Dette må nok presiseres mer og mer nå framover. (snakker han nå om at vi må være obs slik at vi får mange valgmuligheter og ikke mister mangfoldet; håper det).
UDIR har brukt mye tid på å legge til rette for NRK sine ting i arkivet til å kunne brukes i undervisningen. Det kommer til å være lett tilgjengelig i skolen. (Skal/ er nettopp kommet).

Det er viktig å se på IKT som digital dannelse. Vi må forberede elevene til å se på IKT som noe mer enn ett verktøy. Da er fordelene mye større. Da blir nettet mer og mer en mangeveis kanal, der vi effektiviserer og hjelper hverandre.

Viser til hvordan sosiale nettverk kan hjelpe en med å endre ting: med eksempel fra siden i VG, og respons fra mange sider.

mandag 20. april 2009

Slideshare

Gjennom kurset på HIST har jeg fått beskjed om å legge ut en powerpoint på slideshare. Dette har vært en utfordring. Det å lage en konto var enkelt og i starten så det veldig lett ut å legge PP'en. Dessverre fikk jeg bare med de første bildene den første gangen. Ikke skjønte jeg hva som var gale... Etter å ha tenkt litt, så jeg på hva som var nytt på det første lysbilde som ikke kom med. Det viste seg at dette lysbilde hadde et bilde som stoppet prosessen. Da jeg hadde slettet alle bildene som var med i PP'en fikk jeg med alle i slideshare. Jeg føler at dette er ett problem som vil gjøre at jeg ikke kommer til å bruke denne tjenesten mye. Jeg underviser som sagt i matematikk og da her det ofte nødvendig å ta med noen bilder i en powerpoint for å kunne illustrere. Her er resultatet:

slideshare

Her i bloggen


Det ved å legge den ut på bloggen gjør at den er lettere å vise til personer som den kan være interessant for. Det er lettere å vise de PP'en i bloggen sammen med tanker og kommentarer, enn å lage en lenke til den.

Slideshare er en metode å dele powerpointer med andre. Når jeg ser på presentasjoner som andre har lagt ut, ser jeg at disse kan bli brukt som tillegg til det jeg underviser for elevene. Disse presentasjonene som ligger ute kan f. eks kobles opp til en LMS og la elevene selv lese disse om ett tillegg til det som er undervist. Hvis det skal være aktuelt å bruke disse presentasjonene i selve undervisningen må det være noe som er mitt,- eller noe som jeg føler at jeg selv kunne ha laget.

søndag 19. april 2009

Delingskultur


Utdanningsdirektoratet har laget en side som skal hjelpe oss lærere å lettere finne digitale hjelpemidler. Denne siden er skolenettet. Etter å ha sett litt på denne ressursen for matematikk ser jeg at vi her får lenker videre til andre nettressurser som er lagt ut på nettet. Det meste er til gratis nettressurser fra ulike forlag. Egentlig blir jeg litt sprø av disse sidene, jeg føler at jeg bare går en rundgang og til slutt ender opp med sider som jeg trolig ellers også ville ha funnet like lett på en annen måte.

Det jeg som lærer like gjerne og kanskje egentlig heller ville ha hatt er ideer på hvordan angripe et tema. Jeg ville hatt mulighet for å diskutere framgangsmåter og innhold med andre lærere. I tillegg ville jeg gjerne ha delt og fått låne oppsummeringsark, skjermvideoer osv med andre. Dette ser jeg som viktig får at jeg som lærer skal utvikle meg til å bli en enda bedre lærer. Det kan samtidig som det kan være ressurssparende slik at jeg kan bruke tiden på å utvikle andre ting mye bedre.

Da jeg tok praktisk pedagogikk for 12 år siden ble det sagt at det er en dårlig lærer den som snur bunken. I dag i den digitale verden er dette litt mer akseptert. Det er ikke det samme å snu den digitale bunken som å snu papirbunken tidligere. Det tar tid å lage skjermvideoer og ulike sammendrag. Disse kan gjerne brukes flere ganger og jeg mener også av flere personer (lærere).

Hvordan kan så dette gjøres?
Jeg mener det er viktig å lage forum for spørsmål og diskusjoner. Det er også viktig å lage en mulighet for å dele ressurser som er laget. Her i Hordaland er det laget et fag i it's learning av FAU realfag. Her er det mulig å diskutere og også lagt tilrette for å legge ut ressurser som er blitt laget. Foreløpig er det bare noen som legger ut ressursene sine. I tillegg har vi Del og bruk som er blitt dannet dette siste året. Dette er en ressurs for hele landet (ja hele vertsveven).

Jeg ser at det ikke er så mange som legger ut så mye i disse forumene. Hva er det som er grunnen til det? Jeg tror vi lærere er for mye individualister. Mange av oss tør ikke å vise hva vi gjør. Vi er kanskje redde for å få ett stempel på oss, at andre skal synes vi ikke er flinke nok, eller at vi gjør for mye. Denne kulturen er på vei til å endres. Jeg ser at mange lærere mer og mer ønsker å dele og åpne seg for andre,- men det er en lang vei å gå. (og viktig at vi motiverer hverandre til deling)

Jeg føler det er viktig at utdanningsdirektoratet ikke bare legger tilrette for å gi oss hjelp til hvilke digitale ressurser som ligger på nettet. Jeg ønsker også at de skal legge til rette for diskusjoner og deling av ressurser. Del og bruk er en viktig start for dette med deling og diskusjoner. Her har det også kommet til mange medlemmer på ganske kort tid. Dette gjør at jeg mener at det blir feil hvis utdanningsdirektoratet lager ett liknende samfunn. Kanskje kunne utdanningdirektoratet tatt over dette samfunnet, eller gitt en del ressurser til det. Det er helt klart at det koster både penger og ikke minst tid å lage og holde ved like ett slik samfunn.

Lage skjermvideo

Endelig har jeg fått prøvd meg på noe som jeg har hatt lyst til lenge, nemlig å lage skjermvideo.
Dette var veldig gøy og lærerikt.

Denne gangen prøvde jeg å bruke programmet camtasia. Det var ett program som var veldig enkelt å bruke med en lav brukerterskel. Det negative med dette programmet er at jeg bare har en prøveversjon i 30 dager. Etter det koster lisensen noe. Dette gjør at jeg har lyst til å prøve meg på et annet program som er gratis neste gang,- for eksempel Jing. Hvis noen andre vet om ett skjemvideoprogram som er gratis og lett og bruke vil jeg gjerne høre om det i kommentarene.

Det jeg laget en skjermvideo om var hvordan man kan bruke datamaskinen til å løse grafiske oppgaver i matematikk ved hjelp av programmet graph. Grunnen til at jeg valgte dette programmet er at jeg ser nytten i å legge dette ut for elevene. Jeg har vist metoden til de mange ganger på skjerm i klasserommet, men jeg tror noen trenger forklaringen mange ganger. Jeg tror også desverre at det er mange matematikklærere som ikke vet om denne muligheten.

Det var enkelt å lage en video ved hjelp av camtasia. På forhånd hadde jeg laget til en oppgave som jeg skulle løse i videoen, og jeg hadde tenkt igjennom hva som var viktig å få med. Da jeg tok opp videoen valgte jeg å ta lyden samtidig. Dette fordi jeg ikke viste hvor lang tid jeg ville bruke på hver forklaring. Etter ett par feil i starten av første opptak, følte jeg at jeg fikk til en grei video. Her er resultatet:



Det var ikke godt å se her, men jeg har også lagt den ut på youtube

torsdag 2. april 2009

Del.ici.ous

Jeg har for noen uker siden tatt i bruk delicius. Dette er for de som ikke vet det en nettside der du kan lagre alle bokmerkene dine. Fordelen med å lagre de på delicius istedenfor på nettleseren er mange.

For det første vil du her ha de samme bokmerkene uansett hvilke pc du bruker. Dette gjør at du ikke trenger å lagre en interessant side flere steder. For det andre merker du alle sidene med tags. Det gjør at du kan ha mange favoritter og det blir lettere å søke etter de sidene som har noe med det temaet du er ute etter.

I tillegg til at det er en fordel for deg selv er dette ett sosialt sted. Her kan du dele bokmerkene dine med andre og du kan finne andre som er interessert i det samme som deg. Dette gjør at vi lettere kan finne sider som kan vise oss noe interessant.

Det negative med delicious er at du må ta noen flere tastetrykk for å finne en favoritt. Jeg har funnet ut at jeg bruker favoritter på nettleseren min til de stedene jeg besøker en til flere ganger i uken. Resten av bokmerkene mine har jeg på deliciuos. Favoritter på nettleseren er grei når du bare har ca 20 bokmerker, - med flere blir det kaos etter min mening

lørdag 21. mars 2009

Tagging

I kurset som jeg følger på HIST skal jeg fortelle om hva tagging er på (mange av innleggene tidligere er også svar på oppgaver til dette kurset).

Tagging er rett og slett å sette merkelapp på noe. Det kan vere merkelapper på blogginnlegg, på nettsider, bilder osv. Merkelappene eller tagsene, som man ofte sier, brukes til å lettere finne det vi er ute etter.

Hvis en har mange bilder inne på ett nettsted kan det være lurt å merke disse med merkelapper som forteller om hva som er på bildet (sted, tid, tema...) Når du da skal finne ett bilde er det da bare å søke etter denne merkelappen. Dette gjør at en får ett system over bildene.

Taggings systemet er også bedre enn mapper. Grunnen til det er at med taggings kan hvert bilde få flere tags på seg, mens med mappe ligger den i en mappe. Dette gjør at en kan sortere bildene eller andre ting på flere ulike måter.

søndag 15. mars 2009

RSS


Jeg har akkurat begynt å prøve meg å bruke RSS. Hvorfor har jeg ikke oppdaget det før?

For de som ikke vet hva RSS er skal jeg fortelle det kort.

Hensikten med RSS er å samle mange nettsider i ett. Dette gjelder særlig sider som endrer med jevne mellomrom som blogger og nyhetssider. Det du gjør er at du benytter en nettside som en samleside. Jeg har her brukt google reader. Når du har åpnet siden, kan du legge til alle sidene du ønsker å følge inn på denne siden. Måten jeg har gjort det på (som jeg følte var enklest) er å legge til abonnent. Her kopierer jeg bare adressen til f. eks en blogg jeg vil følge og limer inn i "Legg til abonnent".

Det jeg ser som er veldig greit, er at jeg nå ikke trenger å gå inn på hver enkelt blogg får å se om det er kommet nye innlegg. Jeg kan bare gå inn på min side på google reader og der ligger alle innleggene som er nye siden sist, - fra alle bloggene jeg følger.
RETT OG SLETT VELDIG TIDS SPARENDE!!!!
Jeg har brukt RSS mest til blogglesing til nå. Jeg vil tro at aviser er like enkelt å gå igjennom på deres egne sider. Det jeg merker etter at jeg har startet med RSS er at jeg følger flere blogger nå enn jeg gjorde før. Nå får jeg alle oppdateringene på ett sted, og trenger bare et par sekunder får å sjekke om det har kommet nye innlegg.
Jeg følger mest skoleblogger, - og det at jeg får følgt flere slike, gjør at jeg ser mer av det som skjer rundt i skoleverket. Jeg får rett og slett ett større nettverk.

søndag 8. mars 2009

Tanker om Test 2.0

Som jeg har beskrevet tidligere har jeg nå tatt i bruk Test 2.0 i it's learning. Dette er ett verktøy jeg er blitt glad i. Det gir muligheter for variasjon og hjelp i undervisningen.

Jeg ser at det er viktig å leke med verktøyet for å lære det. Det jeg lærte mest av når jeg laget testen i sannsynlighet, var at jeg prøvde å bruke alle typer spørsmål som fantes. Fordelen var at jeg ble mer og mer kreativ. Jeg tror også elevene følte at det ikke var en enspora test de tok. Variasjon i spørsmålstyper og illustrajoner tror jeg gjorde at testen ikke ble for kjedelig, som den lett kunne bli med bare flervalgs spørsmål.

Jeg har også lært at nøkkelordene i spørsmål med kort svar bør ha mange alternative svar. Dette får å sikre seg at alle muligheter for rett svar virkelig gir rett svar.

Tester er noe jeg kommer til å bruke mye framover. Jeg ser mange muligheter og fordeler med å bruke test 2.0, så her kommer det nok en lærer som vil bruke tester på data mer og mer både formativt og summativt

søndag 1. mars 2009

Erfaring med bruk av test i klasserommet

Ja nå har jeg gjennomført testen i to klasser, både i 1P og i 2P. Testen var i hovedsak laget for bruk i 2P klassen min (som beskrevet tidligere). Men på grunn av at jeg nettopp hadde blitt ferdig med sannsynlighetsregning i 1P, valgte jeg å prøve ut testen der og.

Da jeg brukte testen i 2P klassen min følte jeg at testen gav meg det svaret jeg ønsket. Jeg ville vite hvor mye elevene kunne om sannsynlighet, før jeg repeterte. Til dette fungerte testen godt. Det var en stor fordel med statistikken. Den gav meg tydlig tilbakemelding om hvor lite elevene kunne de ulike oppgavene. Utifra denne statistikken kunne jeg dermed legge opp undervisningen. Jeg er veldig spent når jeg da er ferdig med repetisjonen om elevene mine klarer testen bedre da.

I 1P klassen min brukte jeg testen som en innlevering. Samtidig kunne jeg bruke resultatet der til å vite hva elevene hadde lært minst i kapittelet om sannsynlighetsregning og dermed ta en ekstra gjennomgang av det.

Jeg føler at test kan være ett godt redskap i undervisningen. Den gir meg umiddelbare tilbakemeldinger om hvordan elevene kan / har lært ett stoff.

onsdag 25. februar 2009

Digitale tester i 2P



Som jeg har skrevet om tidligere ønsket jeg å lage en test i sannsynlighet for 2P klassen min. Det er første gang at jeg lager en digital test i it's learning sitt Test 2.0.

Det var vanskelig å komme i gang. Hva ønsket jeg å teste elevene i, hvordan ville jeg gjøre det og hvilke spørsmålsalternativer skulle jeg bruke til de ulike oppgavene. Etterhvert som jeg har holdt på har det gått lettere og lettere. Det ble rett og slett litt gøy.

Hensikten med testen var i utgangspunktet å se hva elevene kunne i sannsynlighetsregning. Jeg laget derfor spørsmål som "bare" skal vise elevenes grunnleggende kunnskaper i sannsynlighetsregning. For at elevene ikke skulle gå lei prøvde jeg å bruke flest mulig av spørsmålsalternativene. I tillegg brukte jeg noen animasjoner og bilder for å illustrere det som det spørres om.

Noen problemer støtte jeg jo på etterhvert. Det første var å få inn ett bilde fra geogebra. Jeg lagret i flere fil formater, men ingenting fungerte. Til slutt ga jeg opp og valgte å finne et bilde jeg kunne bruke på nettet. Det neste problemet jeg kom over var når jeg skulle eksportere prøven fra it's learning på fylket til it's learning på høyskolen. Det som skjedde var at oppgaveteksten på noen av oppgavene forsvant. Dette kunne jo jeg bare skrive inn igjen, men verre var det at de oppgavene jeg hadde blanket ut var endret. Her hadde alle oppgavene (de blanke feltene) blitt til det samme svaret. Jeg oppdaget ikke dette problemet før jeg gikk gjennom alle oppgavene, - men fikk da ordnet de.

Alt i alt vil jeg si at dette var en god opplevelse. Jeg følte jeg fikk til en variert test både når det gjelder typer spørsmål og hvilke emner innenfor sannsynlighet som jeg tar opp. Hvordan det gikk i klassen kommer i neste blogginnlegg :-)

lørdag 21. februar 2009

Bruk av tester i undervisning


Hvordan kan jeg bruke digitale tester i min undervisning og oppleve ett løft i undervisningen min?

Først vil jeg komme tilbake til det opplegget i matematikk 2P som jeg har snakket om tidligere i denne bloggen. Jeg har gjennomført undersøkelsen og fått noen viktige pekepinner om hvilke temaer jeg skal jobbe med i tiden framover. Ett av disse temaene er sannsynlighetsregning, og dette er det temaet jeg har bestemt meg for å starte med. Sannsynlighetsregning har jo elevene vært igjennom både på ungdomsskolen og i 1P. Når elevene da sier at de ikke føler de mestrer temaet kan det være kjekt å gjøre noen endringer i repetisjonsdelen. Jeg har valgt å lage en liten digital test som jeg tenker elevene skal ta først i undervisningen på tirsdag. Målet med denne testen er at både elevene og jeg skal kunne se hva de kan i sannnsynlighetsregning. Ut ifra dette vil jeg da legge opp resten av undervisningen denne dagen. For å kontrollere hvor mye elevene har lært vil jeg la elevene ta om igjen testen en uke etter at vi har jobbet med sannsynlighet. Dette gjør jeg for at både jeg og elevene skal få en tilbakemelding om hvordan de har lært faget. Jeg tenker også at testen kan være åpen noen dager før vi skal ha en skriftlig prøve i blant annet i dette temaet. Her vil jeg da bruke den digitale testen som en formativ test.

Etter at elevene har fått ferdige tester i sannsynlighet, kunne jeg hatt lyst til at elevene selv hadde laget tester i det neste temaet. Da tenker jeg at jeg først repetere temaet for klassen med vanlig gjennomgang og jobbing med oppgaver. Neste gang vi da samles ønsker jeg å la elevene jobbe sammen to og to i grupper. Hver av disse gruppene skal lage ti spørsmål hver. Deretter tar jeg og samler disse oppgavene i en større test som alle skal ta. Da vikl alle kjenne igjen sine egne spørsmål, og de vil samtidig forhåpentligvis bli utfordret av de andre sine oppgaver. Her må jeg selvsagt sjekke gjennom oppgavene for å finne eventuelle feil. Dette vil også være, som over, en formativ test.

Jeg er spent på om dette vil fungere, men den som følger med får se.

PS!! Bare kom med innspill hvis dere har noen gode ideer som kan bedre dette.

fredag 20. februar 2009

Bruk av forum

Jeg hadde en god opplevelse i dag som jeg har lyst til å dele med andre.

Jeg har slitt litt med å få en god undervisnings situasjon i en av klassene mine dette året. I den siste timen i dag prøvde jeg å gjøre noe med det.
Jeg hadde en undersøkelse på it`s learning som ble gjennomført i klassen. Her var det en del spørsmål anngående klassesituasjonen. (Den var anonym selvsagt) Rett etter at alle elevene hadde gjennomført undersøkelse, gikk vi igjennom undersøkelsen. Dette var en nyttig erfaring.

Jeg merket at elevene likte at de fikk se at det de hadde gjort førte til noe. De husket nok fremdeles det de hadde svart, og vi fikk en god kommunikasjon om noen av spørsmålene.

Så kom vi til det aller beste. Jeg hadde samtidig åpnet et forum, der personene også kunne være anonyme. Når vi gikk igjennom undersøkelsen, kunne jeg da bare be elevene om å kommunisere det de mente i dette forumet. Det er ikke alle som tør å si det de tenker i klasserommet,- men kanskje de kan det i ett forum der du kan være anonym. Elevene la ut ting der etterhvert som vi snakket, og elevene kommenterte. Noen av innslagene var av sosial art, men mange av de var svar på det som jeg spurte om i timen.

Jeg håper dette forumet kan være en god kommunikasjonskanal mellom meg og elevene. Jeg trenger et annet arbeidsmiljø i denne klassen.

mandag 16. februar 2009

Bruk av læringsplattform i faget 2P


Nå har jeg tenkt å hive meg ut på mer pedagogisk bruk av læringsplattform (LMS). Som beskrevet tidligere i denne bloggen så har jeg til nå mest brukt LMS til administrative oppgaver.

Det faget jeg starter med er 2P. Grunnen til at jeg har valgt dette faget er at jeg nå skal begynne med å repetere. Eksamen er både fra første og andre klasse og mange elever har av erfaring glemt en god del spesielt fra 1P.


Når jeg tidligere har startet på denne repetisjonsdelen har jeg selv tenkt igjennom hva jeg tenker elevene trenger av repetisjon. Jeg har gått igjennom hovedtema for hovedtema og latt elevene jobbe med oppgaver underveis.
Det positive med å gjøre det på den måten er at jeg har "full kontroll". Jeg har kunnet velge ut temaene, bestemme hastighet osv. Dette er en fordel siden jeg legger vekt på hvordan eksamen pleier å være og hvilke utfordringer som en finner der. Siden det er jeg som har full kontroll klarer jeg også å disponere tiden slik at vi kommer gjennom mange temaer.

Problemene med å gjøre det slik er mange. Et problem er at jeg ikke vet hva elevene kan og ikke kan. Det kan derfor være at jeg gjennomgår tema som de fleste mestrer og det dermed ikke er så nødvendig å bruke så mye tid på. Eller det kan være at jeg tar å bruker bare noen minutter på et tema ingen husker noe spesielt av. Et annet problem er at jeg ikke vet hvor mye hver enkelt elev kan i de ulike temaene. Det gjør at jeg risikerer å gjøre enten gjennomgangen for lett eller for vanskelig. Elevene blir heller ikke ansvarlig gjort for sin egen læring. Det er enkelt å ikke bruke for mye energi og krefter på et fag en ikke føler noe ansvar overfor.


For å endre på dette ønsker jeg å ta i bruk noen av de mulighetene LMS gir meg. Målet mitt er å la elevene "styre" mer av repetisjonen som skal foregå i klasserommet.

Det første jeg ønsker å gjøre er å gjennomføre en spørreundersøkelse. Her vil jeg undersøke hvor mye elevene føler at de mestrer ulike temaer. Fordelen med dette er at jeg kan legge opp til ett opplegg etter hva elevenes flertall sier at de har behov for. De temaene flest elever gir uttrykk for at de ikke kan, - vil jeg da bruke mest tid på. Her kommer elevene mer på banen og forhåpentligvis føler de seg mer tatt på alvor. Samtidig må jeg fremdeles passe på at det blir rettet mot den type oppgaver som de kan få på heldagsprøver og eksamen.

Selv om jeg tenker å lage undersøkelser, føler jeg at det ikke gir meg god nok tilbakemelding om hva de kan. Elevene tror gjerne de kan mer eller mindre enn det som er realiteten. Til noen av temaene vil jeg derfor bruke test. Da tenker jeg at jeg vil de skal utføre testen før noe blir gjennomgått. Da vil både de og jeg få en tilbakemelding på hvordan de står i faget. Etter vi har jobbet med temaet vil jeg la de ta den samme testen en gang til. Grunnen til dette er at både de og jeg da vil få en tilbakemelding på hvordan de har lært faget. Hvis det da viser seg at det er et område mange sliter med kan jeg ta dette opp igjen.

Til slutt ønsker jeg å åpne et forum for tilbakemeldinger. Her tenker jeg elevene skal få si sin mening om det som skjer i klasserommet. Er undervisningen lagt opp til ett for høyt nivå eller for lavt kan man uttrykke seg her. Dette blir selvsagt et forum der en kan være anonym. Jeg ønsker ikke å være veldig aktiv for at forumet skal brukes mye. Dette fordi forumet bare skal fungere som en tilbakemelding og reaksjon på det som faglig foregår i undervisningen.


Det blir spennende å se om dette vil fungere. Det vil kreve litt ekstra jobbing av meg nå dette året. Fordelen med det er at når jeg først lager det i år, vil jeg bare kunne kopiere med eventuelt litt redigere til neste år. Jeg vil også dette året, som nevnt før, ikke lage tester til alle temaene. Tester kan lages noen for hvert år. Til slutt vil jeg ha slike tester for alle temaer.

Følg med i denne bloggen hvis du lurer på hvordan det kommer til å gå.

lørdag 14. februar 2009

Bruk av LMS i dag

Jeg jobber i dag på en skole som bruker it's learning som læringsplattform.
Det jeg bruker dette verktøyet mest til er å legge ut filer som planer, prøver og løsningsforslag.
Det siste året har jeg lagt ut lenker til fagsteder, som kan hjelpe elevene. Jeg har også prøvd meg på multiplechoice, men slet med å finne gode alternativer. Tror matematikktester kan være lettere med Test 2.0 (som jeg snart har tenkt å prøve ut...).
Når det gjelder spørreundersøkelse har jeg brukt det en gang nå før jul. Da spurte jeg ut elevene i R2 hvor godt de kunne de ulike temaene. Dette var nyttig for meg når jeg skulle planlegge repetisjon foran Heldagsprøven.

En læringsplattform har mange muligheter. Til nå føler jeg at jeg mest har brukt de administrative mulighetene. Jeg håper at jeg etterhvert nå kommer til å bruke de pedagogiske mulighetene mer og mer.

Matematikk - PC kontra papir


Tenkte jeg skulle beskrive litt hvordan jeg bruker digitale hjelpemidler i dag.

Som matematikklærer tenker mange at det er vanskelig å bruke pc. Det er enklest med papir. På mange måter er det det. Å tenke matematisk er nok enklest med papir og blyant, iallefall når vi er opplært til det fra starten av. Å skrive matematikk på pc, krever egne "programvarer" og ofte blir fokuset på: "hvilken kommando skal jeg skrive nå". Når en bruker papir og blyant er det framgangsmåten som blir i fokus. Kanskje hadde dette vært annerledes hvis en lærte å bruke pc helt fra starten?? Det blir det nok lenge til vi får svaret på......

Etterhvert som jeg har brukt ulike programmer på pc i matematikk, - som exel, geogebra og graph ser jeg mange fordeler.

Grafer, som mange elever strever med å tegne på papir, klarer de fleste på pc. Det er lettere å endre på aksene og få ett godt bilde av grafen. Jeg er komt til at jeg kun lærer de å tegne enkle lineære grafer for hånd. Alle andre grafer, regresjoner osv ber jeg de tegne på pc. Jeg føler at elevene også enklere klarer å tolke grafene når de er fint tegnet, - slik som de er på graph og geogebra. Når det gjelder disse to programmene, er jeg faktisk blitt mest glad i graph. Jeg ser at de "svake" elevene mestrer dette verktøyet bedre enn geogebra. Graph har en lavere terskel. Når det er sagt, ser jeg at geogebra har en større bredde.

Konklusjonen min er at papir er veldig greit når det gjelder algebra osv., men pc kommer mer og mer inn. Den kan lettere hjelpe de elevene som ikke mestrer matematikk så godt, til å få til noen oppgaver. Mestringsnivået blir litt lavere, når elevene får lov til å bruke pc.