BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS »

fredag 15. mai 2009

NKUL - På høyden i en flat verden.

Paul Chaffey

Ser at dette er omtrent det som var på "Dei gode døma". Dere kan like gjerne lese blogginnleggene der ifra :-). Eller se på streemingen /videoene herifra.

Ha en god helg. Håper noen har hatt nytte av at jeg har prøvd å live blogge litt. Utfordrende å gjøre det, men jeg merker at jeg følger mye mer med.

NKUL - CyberBook matematikk

Cyberbook er et forlag for digitale læremidler. Læremidlene liiger på kunnskap.no. Over 900 skoler og 100 000 brukere. Resultatene til elevene blir tatt vare på. Dette gjør at du som lærer kan gå inn å se reultater og tidsbruk til enhver elev. Sidene er ikke bundet til en bestemt IP adresse så det kan gjøres overalt.

Universell serien er en læremiddelbase i realfat på over 30000 nettsider. Det er tilpasset norsk i samarbeid med faglærerne. Det er en ressurs for lærer og en egen ressurs for eleven. Det som er spesielt er at nye begreper blir presentert på en egen måte og med en oppgave som skal kontrollere at du har forstått begrepet. Etterhvert er det mer trening. Tilbakemeldingene er ikke bare rett eller galt. Du får også lettere oppgaver etterpå hvis du har gjort feil, og vanskeligere hvis du har gjort rett. I lærerressursen er det en del animasjoner osv som lærerne kan bruke som illlustrasjon sammen med elevene.

1P
Over 90 kapitler (hvis jeg hørte rett). Vi klikker på det emne vi vil jobbe med. Viser en del eksempler også med animasjoner.

Dette blir litt spesielt for meg, - kanskje greit for veldig svake elever. Kanskje det kan brukes til støttetimer med elever? Ja, det kan jeg ha litt tro på.
Føler også at en god del av det som her vises egentlig ikke er pensum i videregående, men skal ligge som grunnlag fra ungdomsskolen.
Ser også at det ligger mange valg,- bla muligheter, som krever å se på alt før en vet om en skal gå videre. Skulle gjerne hørt fra noen som har brukt dette programmet. Min konklusjon til nå er at dette ikke er noe jeg ønsker å bruke,- NDLA er jo til og med mye bedre enn dette (så langt jeg har klart å finne ut),- og hvordan skal elevene lære å skrive matematikk. Her er det jo ikke, som jeg ser, mulighet til å skrive matematikk med tankerekkene som jo er VELDIG viktig når en jobber seg opp mot eksamen osv. Føler også at elevene blir ledet gjennom det hele for lett- les kan leke/ teste seg igjennom.

OBS! Alt i kursiv er mine egne tanker.

NKUL - Kartlegging av fagkompetanse med digitale prøver

ILS, Universitetet i Oslo
Are Turmo, Bjørnar Alseth, Øystein Jetne

Disse tre jobber med digitale tester, nasjonale prøver og internasjonale tester.

Digital naturfagprøve:

Denne ble utført innenfor rammen av PISA (i 2005). (Kan leses om her også)
PC baserte prøver kan ha mange positive fordeler, men det som er interessant er om resultatet blir påvirket av at den er på pc istedenfor på papir. Hvordan endres den eventuelt? 315 elever deltok med en time på papir og en time på pc. Det hele startet med at OECd lyste ut ett anbud i des 2003 om kartlegging av naturfagkompetanse ved hjelp av PC. I 2005 ble den gjennomført i 13 land (blant annet i Norge). Kravet var at den PC-baserte prøven skulle være av samme verdi som den papirbaserte prøven. Prøven ble gjennomført i begrenset avstand fra Oslo. Det var 10 tilfeldig valgte elever fra hver skole. Programvaren ble utviklet til PISAundersøkelsen spesielle behov (oversetting og kontroll med elever som deltar)
For å redusere kompleksitet ble alle oppgavene på pc automatisk rettet (flervalg, komplekse flervalg, korte tallsvar og "drag and drop". De fleste av oppgavene inneholdt multimedia- elementer (filmer, lyd osv.). Papirtesten var av oppgaver som ble brukt i den vanlige generalprøven i PISA, både flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. (de hadde også en undersøkelse etterpå).
Man hadde ett sett av bærbare PCer; fem elevmaskiner og en maskin for testadministrator. Testen ble gjennomført fra 15 mars til 15 juni i 2005. Samme instruksjonene ble lest høyt for elevene i alle de deltakende landene. I tillegg var det en treningssesjon før PC-prøven: Eksempler på oppgaver og hvordan man manøvrerer i PC-prøven, med forklaringer. Det var to typer data som ble reistrert fra PC-prøven: Svarene på de faglige oppgavene og data om elevenes atferd under prøven. (Atferden kan en bare undersøke når prøven gjøres på pc)

Resultater:
Er det en sterk sammenheng mellom prøven på pc og på papir? Det en ser er at korrelasjonen mellom disse verdiene er 0,70: omtrent den samme for jenter som for gutter (relativt høyt (skal være nært 1)). Sammenhengen er ikke helt perfekt.
Jenter skårer signifikant høyere på papirprøven enn på pc-prøven. Gutter skårer signifikant høyere enn jenter på pc - prøven. Forskjellem mellom kjønnene på papirprøven er ikke signifikante. Hva skyldes dette mønsteret? Da ser en på elevspørreskjemaet i forhold til faglig skår på prøvene (mest interessant med pc). Det er svake sammenhenger mellom egenvurdert IKT-kompetanse og prestasjoner. Samlevariabel for alle spørsmål om IKT-ferdigheter ble laget: Korrelasjonen mellom denne samleverdien og differanse i resultatene mellom PC-prøven og papirprøven er signifikant og positiv (0,13). Analysen viser ingen sammenehng mellom IKT ferdigheter og resultater på PC-prøven.
Elevene oppgir at de la ned samme innsats i de to prøvene. Det er like fullt en tendens til at elevene sier at de la ned noe mer innsats i PC-prøven enn papirprøven: spsielt guttene. De fleste elevene ville ha foretrukket en to-timers prøve på PC, spesielt guttene. PC-prøven ble godt mottatt av de norske elevene. Hva kjennetegner da de elevene som skårer spesielt godt på PC-prøven? - Skåre på PC-prøven henger positivt sammen med karakterer i kjernefagene norsk, matematikk og naturfag som forventet, men sammenhengen med karakter i naturfag er ikke spesielt sterk; indikerer av PC-prøven også måler kompetanse r som ikke er en del av naturfagkarakteren. Skåre på PC-prøven - skåre på papirprøven: Denne forskjellen i skåre henger ikke signifikant sammmen med karakterer i naturfag eller matematikk, men den henger negativt sammen med karakteren i norsk. Dette er som forventet; papirprøven stiller større krav til lese og skriveferidgheter. Hva kjennetegner elever som skårer spesielt godt på PC-prøven? Guttene har en klas fordel av at prøven gjennomføres på PC. Dette forklares ved at papirprøven favoriserer gode lesere og skrivere, og at PC-prøven favoriserer elever med gode IKT ferdigheter og motivasjon.

Atferdsdataene: fokus på bruk av "mediaplay", og også tidsbruken til elevene på PC prøven.
Jenter og gutter brukte omlag like lang tid på prøven (ca 49 minutter). 34% brukte mer enn 55 min. Sammenhengen mellom tidsbruk og prestasjoner er like sterk for jenter som for gutter (k=0,20). Guttene gjorde flere mediaplay enn jenter (79 og 70). Positiv sammenheng mellom antallet mediaplay og presentasjoner for jenter, mens det er en svak , ikke signifikan sammenheng for guttene. Jo flere mediaplay jentene gjorde, desto bedre likte de PC- prøven.
De to prøvene gir ganske så forskjellige resultater. Pc prøven favoriserer guttene bganske klart. Kravet til lesekompetanse er mindre og guttene er mer aktive og motiverte overfor PC-prøven. Hvilke av de to prøvene gir det "Sanneste " målet på elevenes naturfagkompetanse? Vi kan hevde at PC-prøven gir det beste målet fordi kravet til lesekompetanse er lavere.,- men er lesekompetanse ikke en del av naturfakompetanse(les grunnleggende ferdigheter). På den annen side: Undersøkelsen måler også IKT kompetanse.
En viktig konklusjoner at det ikke er uproblematisk å flytte en prøve fra papir og over til PC. PC-baserte prøver kan ha mange åpenbare fordeler, men man må være klar over at man kan påvirke hva som måles gjennom prøven.

MATEMATIKK
Jobber med digitalprøve i starten av VG1 (først fra høsten) her tenkes papir overført til PC (denne er obligatorisk for hele landet)

Hva tester en digital prøve? Det handler om mye, leseferdighet, skrive, tegne ferdighet, fag og digital kompetanse og genrekunnskap. (Ofte kan matematikkoppgaver forvirre elevene når det skal gjøres mest mulig praktisk rettet). Prøver på PC kontra matematikk har ulike vinklinger. En forholder seg anderledes til PC enn papir.
På PC blir det gjerne bare 1 oppgave per side, mens på papir blir det flere oppgaver tett i tett. Det kan jo hjelp en del elever. PC-prøven må være litt mer ryddig (teknisk sett), - dette kan gjøre at en hjelper elevene til å konsentrere seg mer om hver enkelt oppgave. Når oppgaven er på nett og det derfor er bare en oppgave på hver side er det gjerne mer naturlig med illustrajoner. Påvirker dette resultatet?
Ett diagram som du skal bruke til flere oppgaver må på PC presenteres flere ganger,- det kan for elevene føles som du må starte på nytt for hver gang.
Det å skrive matematisk tekst er vanskelig for elevene f. eks brøker og potenser.
Når det er tegninger i oppgaven kan en ikke tegne opp hjelpelinjer når oppgaven er på PC, - i motsetning til på papir.
Undersøkt om det er forskjell på papir og pc. Undersøkelsen viser ingen forskjeller innen tall, regning, algebra, måling, statistikk. Men papirutgaven gjør det bedre innen geometri og lineære funksjoner. Ved grafer og geometri er det på papir leggere å tegne/ skissere for hånd, elevene er vant til å løse slike oppgaver på papir. Det er problemer med illustrasjoner på PC.
Konklusjonen er at stort sett går det greit og overføre fra papir til PC.
Formatet med digitale tester har stor betydning for kartlegging.

Digital leseprøve
Prøven skulle kartlegge elevene leseferdigheter ved inngangen til VG1. Den skulle bidra til å heve lærernes kompetanse om lesing som grunnleggende ferdighet. Det skulle gi kunnskaper om hva som kjennetegner sterke og svake lesere i Oslo. Utfordringer er motvilje mot målinger blant elever og lærere. Underveisvurdering vs sluttvurdering og elevvurdering vs skolevurdering. (Det var ett ønske fra Oslo kommune at Fronter skulle brukes)
Den nasjonale leseprøven skal foreløpig være en papirprøve. PISAs ERA- prøve er en heldigital prøve. Oslo-prøven i lesing er en Halvdigital prøve. (Heldigital prøve vil ta en totre år å lage). Utfordringer knyttet til planlegging og gjennomføring
- oppgavene i lik rekkefølge for alle elever.
- stimuli har med tekstformat , tekstlengde og layout, (Lesing på papir kontra PC f. eks lengde på avsnitt).
- oppgaveformat er lik på papir som på PC.
- poengene er det litt forskjellige forhold mellom åpne oppgaver (Lærer må rette), flervalgsoppgaver og sant/usant - oppgaver.
- fokus og innsats det er kjedelige tekster og krevende oppgaver. De tror at guttene klikker seg fort videre hvis de ikke skjønner noe på internett.
- juks og hemmelighold. Det er lett med tjuvtitting, det er også med å ha nettprat.....
Foreleser har stor tro på digitale tester som selvtestinger.
Noen eksempler Danske eksempeloppgaver

torsdag 14. mai 2009

Mine tanker om deling på nettet

Jeg har de siste månedene vært på flere konferanser der hovedfokuset er på IKT i skolen. På alle disse konferansene har Del og bruk blitt nevnt gjerne flere ganger. I tillegg har NDLA sagt at de ønsker å være en arena for deling. FAU i Hordaland prøver på det samme gjennom ett its learning fag. I dag var jeg på ett foredrag som var av moava,- disse også hadde en arena for deling. Nå kommer også utdanning.no snart med noe lignende (nevner del og bruk som eksempel på hva de ønsker å lage) Det finnes sikkert flere steder også.

Jeg kjenner meg frustrert av dette. Hvorfor kan vi ikke forholde oss til ett sted der alt dette foregår. Hvorfor må vi gå mange steder for å lete etter ting vi kan bruke. Når det er mange sider som har det samme ønske blir alt bare til rot (min mening).

Kan en ikke samle seg ett sted (gjerne Del og Bruk for meg) ?
Er alle parter villig til at det bare er ett sted,- eller er det en konkurranse her?

Dette var bare en tanke,- eller egentlig ett hjertesukk fra meg.

NKUL - Elevblogging: Praktiske eksempler

Av moava

Først presentasjon av moava. Se nettsiden. (Dette er bl annet tidligere skoleveven ?)

Alle elevene har samme type mal på loggen. Disse bloggene kommer ut ifra moava. Det er en lærer for en 7. klasse som presenterer opplegget. Jeg ser at hun bruker bloggen sin for å kommunisere ut til elevene, slik som vi kanskje gjør med LMS' en vår. Alle elevene kan gå inn på sidene til de andre elevene og også legge inn kommentarer her.
Det er skolen som har laget en mal for bloggene, og alle elevene har samme mal. De kan selv designe siden med farge og overskrift osv. Elevene får også bruke bloggen sin som noteringsverktøy i timene. De bruker også disse bloggene til å levere lekser gjennom.

Elevene har sagt at det er morsomt å ha en egen nettside. Det er praktisk når man skal gjøre prosjekter hjemme , -mange flere kommentarer.
Utfordringene for elevene var at de måtte oppdatere sidene ganske ofte (det er jo levende sider), at de ikke kunne skrive banneord, at man må være konstruktiv, gi gode tilbakemeldinger.

Elevene får beskjed om å bruke bloggen i mange sammenhenger. Det er ikke bare skoleting som det blir blogget om.

Dette er nok artig hvis en vil bruke blogg hos mindre elever. Fordelen her er at dette er ett "lukket" system. Det gjør at en ikke trenger å tenke personvern for mindre årige elever.

Så er det litt informasjon om moava. De har en del og lær side som er åpent for alle. Her er det en del ressurser som ligger der (tidligere 123skole, 4567 skole osv. ) Det finnes også moava tv.

NKUL - IKT i matematikk

Anders Sanne og Jostein Våge

Skal vise litt om geogebra, hva som kan gjøres, og litt om geogbra instituttet.

Geogebra er gratis programvare som kan lastes ned på internett. Dermed er den tilgjengelig overalt. Det er ett stort brukersamfunn,- både på norsk engelsk osv. Her får en svar fort hvis en lurer på noe. Det er også geogebra wiki der det fins mange undervisningsmateriale der. Denne kan alle legge til stoff, undervisning som de lager.

Ordet geogebra er sammensatt av ordene geometri og algebra. Geogebra har tre felt - algebrafelt, grafikkgelt og det kommer til høsten ett regnearkfelt.

Hvordan kan geogebra brukes på de ulike trinnene.


Barnetrinnet:

Her kan geogebra brukes som ett rett tegnepapir. Da kan en gjerne ta vekk flest mulig knapper slik at elevene ikke roter seg bort .

Etterhvert kan det være greit å bruke det som ett konstruksjonsprogram.

Det går også ann å lage ett opplegg som visualiserer ting, for eks brøker.

Det siste som en vil nevne her er om perspektivtegning.


Ungdomstrinnet:

Her kan en bruke det til å konstruere. Her kan en ha en mulighet er at en kan bruke sporing. En kan høyreklikke på et punkt og velge sporing, da vil en f. eks lettere kunne vise at en 90 graders vinkel alltid vil ligge langs en halvsirkel mellom de to andre punktene

En kan tegne funksjoner. Da kan en gjerne bruke glidere for de ulike variablene. slik at disse kan varieres. Så kan en bruke regnearket som nå er nytt til f.eks å lage en tabell. Da blir også alle punktene tegnet på grafen. Alle tre arkene henger sammen (regneark, algebra og tegnearket)

En kan også bruke dette til regresjon. Da legger en inn dataene i regnearket, merker disse og får de tegnet i tegnefeltet. Så skriver du i kommandofeltet: reglin[liste1], da får en opp den funksjonsuttrykket som passer best til tallene.

Pythagoras. Iwikien ligger ett opplegg på bevis for pythagoras som Bjørn Smestad har laget til.


Videregående skole:

Innføring av derivasjon. Ofte starter en med definisjonen av den deriverte uten at elevene vet helt hva dette fører til. Dette er ett stort steg i skolen og elevene sliter med å forstå og bruke derivasjon i praktiske situasjoner er verre. (Sier elevene sliter med å gjøre tekst over til regning). Elevene mangler bilde og en forståelse over hva en vil fram til. Jostein Våge ønsker å få inn en mer stor forståelse for hva vi regner. Med datamaskin og geogebra har man mye større muligheter for å illustrere ting for elevene.
Han starter med å skrive inn funksjonen f(x) = 4 sin(x). Setter også inn ett punkt P(0,5,f(0,5)).(Alt dette skrives inn i kommandofeltet.) Vi vil forstørre rundt dette punktet,- det gjøres ved å høyreklikke på tegneflaten og markere en firkant fundt punktet P. Etterhvert vil denne grafen nå se ut som en rett linje. Hvis en ønsker å finne stigningen legger man inn to punkter på denne linjen, og finner stigningen til dette ved kommando.
Viser dette også med andre grafer...

En kan bruke geogebra til å simulere sannsynlighet


En kan lage sine egne dynamiske hjelpeark. Det vil si en nettside som det er en lite vindu der som er fra geogebra. Et eksempel
Når du skal lage ett slik ark må du lage noe i geogebra. F. eks en trekant. Så klikker du på fil - ekspoter - dynamisk ark (fyller ut) også legger du det f. eks på skrivebordet. Da har du en nettside som har noe geogebra inni seg.

NORSK geogebra institutt.
Er etablert med finansiering av matematikksenteret. Dette drives i samarbeid med program for lærerutdanning.
Geogebra er oversatt til over 40 språk og brukes over hele verden. Antall treff er oppe i 400 000 treff i mnd. Dette gjør at en må ha ett nettverk som kan hjelpe til for å utvikle gratis geogebra- ressurser. De skal tilby brukerstøtte, kurs og verksteder for lærere. De skal være med å utvikle Geogebra videre (Regresjon kom etter press fra de her i Norge).
De har ett nettverk med sertifiserte ressurspersoner. De samarbeider med LAMIS til en rekke kursrekker. I tillegg tilbyr de kurs til skoleeiere. Dette er viktig for å få noen inntekter til å holde oppe instituttet. Derfor ønsker de at skoleeierne skal kjøpe kurs.

Det er en internasjonal konferanse 14-15 juli i østerike.

NKUL- Digitale ressurser for heving av grunnleggende ferdigheter

Lars Helljesen og Espen Munch fra VOX (læring for arbeidslivet)

VOX har laget ejn del digitale ressurser som ligger gratis på nett. Kan dettee også fungere for skolen?
Vox arbeider for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsli ved å heve kompetansenivået hos voksne. De legger særlig vekt på grunnleggende ferdigheter....
De driver med undersøkelser, utredninger, analyser og evaluering. Og utvikling av digitale hjelpemidler.

Av grunnleggende ferdigheter er det 4 stk. Til alle disse er det laget kompetansemål som VOX har laget. Det skal være nyttig , motiverende, helhetlig, praktisk rettet og tilpasset hver enkelt.
VOX ønsker å få vite hvordan deres digitale læremidler kan brukes i skolen.

Siden med ressurser ligger på www.vox.no . De har utviklet en del læremidler som i utgangspunkt egner seg for opplæring for voksne. (Her også digital kompetanse).
De viser en del fra siden. I matematikk har de også laget skoleregning for foreldre. Dette er mest for barneskole matematikken. Sikkert nyttig for mange. Denne regnehjelpen vet de også blir brukt mye i skolen,- hvor mye vet de ikke.

Når det gjelder digitale ferdigheter begynner de veldig enkelt. Der er det hvordan du bruker mus, tastatur, skriver, sender epost og bruker internett. De tror dette best kan brukes tidlig i barneskolen. (ser veeldig perdagogisk ut også for barn).

Så har vi EDB 123. Starten var når det var kvinner i 50 årene som fikk skikkelig vegring når de skulle bruke EDB før i tiden. De fant ut at dette ikke var bare kvinner 50+. Dette gjaldt også unge og barn. Nivå 1 er helt enkelt og ser ut som en bok (det er jo det en kan fra før av..), men det går litt og litt opp i nivå. Det er oppgaver en går igjennom en og en. En ledes igjennom.

Så kommer en til litt mer avansert. Det er blant annet med søkehjelp. Her er det også med kildekritikk og personvern. (dette kan jo være interesant for nettfaget?) Det er her spørsmål om hva du skal stole på, hvor mye skal du si om deg selv? osv. (sprøsmålet blir om det er fengende nok for ungdommen, men alt skal vel ikke være fengende eller?) Siden er lagt opp slik at du får en del gitte situasjoner g må ta valg som du til vanlig må ta i RL. Deretter for du beskjed hva du bør tenke igjennom før du eventuelt gjør de ulike valgene.

Så er det kommet ett spill/ trening der det er inne tre grunnleggende kompetanser, lesing og skriving, matematikk og digital kompetanse. Der er det f. eks oppgaver der du får tilbakemelding etter hvert spørsmål. Denne passer nok best på storskolen, tidlig ungdomsskole tror jeg med det innblikket jeg har fått nå,- eller (snakke om sherry til barn?).

Disse programmene blir også brukt av og for lærere.
Personer i salen som driver med voksenopplæring har prøvd dette ut. Sier at det er veldig oversiktlig og greit for de elevene de har. Det kommer fram at de ikke har programmer på nynorsk. Dette blir kritisert for folk skal også lære seg nynorsk. Siden det er en statlig organisasjon så burde det ha vært laget programmer på nynorsk også.

onsdag 13. mai 2009

NKUL - Arena for deling

Prosjektleder Øivind Høines:

Utgangspunktet var en helt ny skole en den vi har i dag. Vi trenger å ha mer deling av våre ressurser.

NDLA er eid av det offentlige (skoleeier). Det gjør at de er spesielle med at de vil det politikerne og skoleeierne vil ha. NDLA er også en arena for frie digitale læremidler som mange kan ha tilgang til og gi innspill på. Det er også en arena for deltagelse, deling og samarbeid.
Det hele startet med at noen satt seg ned og så på hva en ville. De mente at de læremidlene som var ikke var gode nok. Elever og lærerne skulle eige mer materialet og de skulle delta mer.
Deling er viktig i samfunnet,- og hvorfor ikke da i skolen som er læringsarenaen i samfunnet.
Det hele startet med at det i Soria Moria sa at læremidlene skulle være gratis og at ansvaret skulle være hos skoleeier. Utdanningsdep utlyste 50 mill kroner for å øke tilgangen til og bruk av digitale læremidler, utvilke skolers kompetanse som utvikler av digitale læremidler. NDLA har fått 26 millioner av disse pengene.
NDLA har fått kritikk for å være ambisiøs. NDLA er helt åpent. Ingenting kan låses ned bak på logging.

Vi må se på NDLA i ett helhets perspektiv. Lærekompetanse er her viktig. Når en snakker om IKT i skolen nå så er det ikke lenger teknologi en snakker om, men pedagogikken og mulighetene. Arkitektur er også viktig (les strøm). Ledelse, organisering, teknologi og økonomi er viktige faktorer som må til. Læremidler og delingskultur er også viktig. Det er nå blitt skoleeiers ansvar mer og mer å ta ansvar for at det er gode læremidler ute i skolene.

Boken er en fantastisk teknologi. Det er to permer, innholdsfortegnelse osv. "Når jeg vet at jeg er ferdig er jeg det når boken er ferdig". Slik tenker en masse i vår kultur. Når en leser en tjukk bok får en masse lærdom.

Dette må NDLA ta inn over seg. boken er et læremiddel og har fått status som det. Før holdt læreren seg mest til læremidlene. De digitale læringsressursene er på en måte en overlapping. Det med digitale læremidler øker gjerne ikke, men digitale læringsressurser vil gjøre det. Tidligere brukte læreren mye tid på å finne fram på nettet for å finne ressurser.

NDLA ville svare til dette. De ville ha en struktur som de lager selv( kjøpt, tilpasset og eller utviklet) . Dette skulle være en kvalitetssikret innhold. Deretter skal det bli ett mer delingsarena. Denne skal være knyttet opp til fagnettstedet. Her vil det være dynamisk og utviklingsarena.

Først har en satt på plass fagredaksjonene. Disse har ett godt nettverk, kjenner faget sitt og kan dette med å produsere. NDLA sier at de er heldig med sine folk.

Målet litt er å få flere måter å lære seg stoffet på. På NDLA vil en da finne alt dette på samme sted. De som leverer innholdet til NDLA er forlag, mediehus, tradisjonelle underleverandører, speialiserte tilbydere, nye leverandører og enkeltpersoner.

Litt statistikk:
Når en ser på hvilket fylket som bruker NDLA mest er Nordland (ca 72%). Hordalane har rett over 60%.
12% kjenner til NDLA, av disse bruker 39% det flere ganger i uken.

I dag lanseres en nytt på NDLA. I dag er det ett nytt design. Det er mer imøtekommende. Det ligger også en ny teknisk løsning bak. men det viktigste i dag er de nye fagene.

Gjennom yrkesdagene har en funnet ut at det er lurt med flere veier til ett stoff. De vil finnes gjennom tema, meny og læreplanmål (og søkfunksjonen). Når du trykker på tema vil du finne valg med bilder (synliggjøring). på ett tema vil du komme fram til ett undertema. (Matematikk er spesielt fordi lærerne sier at det er ett fag som ikke trenger digitale hjelpemidler. Her i matematikk er det slik at elevene kan gjøre tingene på mange forskjellige måter).
Det vises til en del eksempler fra nye NDLA matematikk.

En av de viktigste tingene framover for NDLA er yrkesretting. Det er det kommet mange innspill på. Det er viktig at elevene på yrkesfag skal bli inspirert til å lære ett fag, gjennom at de blir gjenspeilet til fag en selv er interressert i.

Viser også en del fra kroppsøving

Deling,- nevnes Del og bruk. Her ser man at man vil oppnå noe. her ser man personer som ønsker å dele. Det er viktig at det er mange som bidrar. I dag er det noen som bidrar med det meste i web 2.0 verden. Kan vi i norsk skole få mange som deler, og en god delingskultur.

Det som gjør at noen deler,- er motivasjonen penger og EGO. Fokuset hos NDLA ligger ikke her med penger. Den største utfordringen er terskler. Det er vanskelig å få lærere til å trå opp på en terskel og gi av seg selv og vise seg....
NDLA vil legge til deling for lærere og deling for elever. Grunnen til ikke en overgang er jus. Dette betyr at lærere skal dele seg imellom og elevene seg imellom.
Viser til eksempler på hvordan deling kan brukes.

Grunnen til at deling ikke har skjedd enda erjusen. Deling med elevene ,- her må sees på mindreåriges personvern, mindreåriges opphasrett, foreldres rett til innsyn og organisatoriske problemstillinger. Vi trenger gode løsninger for å kunne dele.

Bruk Del og Bruk var slutt kommentaren

NKUL - SMARTBOARD FOR DUMMIES

Ved å bruke smartbord, bruker du fingeren i stedet for en mus. Alle funksjoner gjøres med fingeren. Det som trengs er en smartbord en datamaskin en prosjektor og en lærer. Alt som noteres kan lagres og deles ut til elevene etterpå. En kan visualisere en god del av funksjonene. Med smartbord kan du også notere, visualisere det du er ut etter å vise til elevene.

Det vises mange muligheter med som er lurt å se og ikke skrive samtidig. Tror nok dette blir "streemet"

Tavlen kan vaskes som vanlig, f.eks med JIF universal

NKUL: TEKNA - Lærer og foreldre sin erfaring med LMS

Foreleser ser på forskjell mellom papir, mobil og PC. Ting blir forskjellig i forhold til hva en bruker. De ulike mediene til ulik tid. Det er også viktig å ha kunnskap om bruk av teknikken.

De ulike mediumene kan gi ulike tolkninger. Direkte tale - lyd - og skriftlig tekst kan tolkes veldig ulikt.

Det er ikke alle elever som liker å være muntlig aktiv i timene, og det er heller ikke alle aktiviteter fra noen elever som er like bra for de andre elever.

Bruk av LMS:
På ungdomsskolen fikk foreldrene en felles egen bruker som de kunne logge seg inn med. Dette fungerte rimelig greit. Utfordringer er at lærerne har forskjellige stiler og regler på hvor de plasserer de ulike dokumentene. - Alt dette savnes når elevene kommer på vgs. Det forventes at de skal bruke sine barns brukernavn og passord. Det negative her er at foreldrene da kan se mer om det elevene leverer inn og andre meldinger.....

Ellers ikke noe særlig å referere. Foreleseren startet sesjonen med å si at hun ikke var utdannet pedagog, og det kunne vi egentlig merke... Tydlig at hun ikke er så vant med å legge opp undervisning/ forelesning på en ryddig og fornuftig måte. Kanskje det er derfor hun er forsker. Og er en forsker god,- når det som legges vekt på er private erfaringer og tanker?

NKUL -Åpning Plenumsamling (Bård Vegard Solhjell ++)

Prøver meg på referat i blogg. Det blir nok mye stikkordsform. Vi får se om det vil gå bra etterhvert.... (PS! Får ikke lest korrektur...)

Nkul starter med flott trommevirvling på afrikanske trommer. God musikk synes jeg. :-)
Dette er den 15 gangen NKUl blir arrangert. 800 påmeldte

Rektor ved NTNU Torbjørn Digernes:
teknologien har endret seg, det vil si at oppmerksomheten med IKT har endret seg. Pedagogikken er at en kan utnytte læreren og teknologien sterke sider sammen slik at det blir en bedre kombinasjon. Den digitale kompetansen er mer og mer viktig. Nevner den digitale spørretimen til kunnskapsministeren. Rektoren har også startet sin egen blogg. Det er interresant og viktig, men det krever mer at du er til stede mer hele tiden.
Ungdommen har mer digital kompetanse,- bruker den mye til kommunikasjon og smahaldning. Det er viktig for skolen å ta hensyn til dette og utnytte dette. Derfor er slike konferanser viktig. NTNU bruker its learning med 25000 bruker og formidler mye til studentene gjennom dette. De bruker mer og mer streeming av undervisninger. Studentene bruker dette mer og mer, særlig nå før eksamen når elevene driver med repetisjon. De jobber hardt med å gi mer digital kompetanse til skolen. 12 medarbeidere jobber med det.
NKUL er et sted man møtes og er hverandres krevende kunder.

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell:
Viser en film fra "gamle datamaskiner" eller det er vel eldre teknologi enn det. Framtidsprofiti fra 1967.
Vi sier mange feil når en skal profitere fram i tid. De ser ikke det sosiale mønstere som kommer fram etter hvert. Man tenker seg mer av det samme som en har i dag, men ikke det som kommer rundt det hele.
Det IKT osv vil handle om framover er mer og mer sosiale og medmenneskelige samhold. Før var det slik at kommunikasjonteknologi gikk fra en til mange og ikke motsatt. Sosiale medier er at det blir kommunikasjon flere veier. Det sentrale spørsmålet er å utvide perspektivet fra et verktøy til en teknologisk dannelse.

Digitale verktøy kommer til å være en del av samfunnet og derfor viktig.
Digitale verktøy er med på å gjøre skolen mer virkelighetsnær. Elevene har med seg masse slik kompetanse. Hvis ikke vi tar det med vil elevene se på skolen som en annen verden.
Sosiale medier har også med seg en kultur som det er også med på at elevene må få med seg fra skolen. Det er snakk om deling, å være deltakere. Vi forbedrer med å være med å ta del og bedre seg. Nevner her Del og bruk som ett eksempel. Dette er en fantastisk mulighet til å dele med andre og at vi alle blir bedre. Bruk av digitale verktøy i skolen skal ikke bare være snakk om å kunne ta i bruk verktøyet, men elevene skal ha en breiere forståelse, deltagende i kommunikasjonen og vite hvilke muligheter som ligger der.

Vi har vært igjennom mye utvikling når det gjelder utstyr. Fra maskiner som var større enn rom som kunne litt, til ja vi vet hva som er idag.
Mange barnehager har helt greit med utstyr, men bruken er så som så.

IKT skal sees i en større ramme.
Lærerkompetanse:- lærerne er nødvendige og viktige for skalen, det er udiskutabelt. (Nevner norsklæreren sin fra gymnaset,- hadde så store fagkunnskaper at han trengte ikke å brife, var alltid autoritær og han viste at han hadde ett godt øye til meg (og det følte alle i klassen)). Det er viktig å bringe dette inn i IKT
Deling: vi må bli flinkere å dele. Vi må bli flinkere å dele gode opplegg
Tidlig innsats: også viktig innenfor digital kompetanse. Hindre at problemene oppstår. Vi har for mye innsats på reperasjon istedenfor å ta det på forhånd. Det er viktig at elevene tidlig har med seg den digitale dannelsen. Vi må sette inn en tidlig innsats før problemene kommer, slik som med andre grunnleggende ferdigheter.
Å bruke digitale verktøy: Elevene har masse kunnskap og kjennskap til IKT, men det er ikke sikkert at elevene har en god bruk av det. Elevene bruker det mye som mottagere, og vi somk skole må vise de mulighetene til å være deltagere. Vi må bruke den kompetansen som er nødvendig.

Norge er ett av de få landene som har IKT med i læreplanene. I den nye lærerutdanningen skal de grunnleggende ferdighetene mye tydligere fram (slik som IKT). Vil innføre nasjonale prøver i digitale ferdigheter.

NDLA har vært viktig for å en viktig start for digitale læremidler. Digitale læremidler må være med i konkurransen om læremidler med kvalitet. Dette må nok presiseres mer og mer nå framover. (snakker han nå om at vi må være obs slik at vi får mange valgmuligheter og ikke mister mangfoldet; håper det).
UDIR har brukt mye tid på å legge til rette for NRK sine ting i arkivet til å kunne brukes i undervisningen. Det kommer til å være lett tilgjengelig i skolen. (Skal/ er nettopp kommet).

Det er viktig å se på IKT som digital dannelse. Vi må forberede elevene til å se på IKT som noe mer enn ett verktøy. Da er fordelene mye større. Da blir nettet mer og mer en mangeveis kanal, der vi effektiviserer og hjelper hverandre.

Viser til hvordan sosiale nettverk kan hjelpe en med å endre ting: med eksempel fra siden i VG, og respons fra mange sider.