Positiv innstilling,- eller?

Det er masse negativ innstilling i samfunnet. Av og til føler jeg at mange mener en skal være negativ til det motsatte er bevist. All denne negative innstillingen trekker oss alle ned. Jeg kjenner at jeg lett blir "tung" til sinns av andre sine negative innstillinger. Det er også lett å la seg rive med.

Jeg prøverog ønsker å ha en positiv innstilling til alt til det motsatte er bevist. Problemet med det er at andre rundt meg lett kan bli irritert for - "du må jo være skeptisk". Jeg for min del trenger å være positiv for å kunne "overleve". Jeg ønsker heller å være positiv i utgangspunktet enn å være negativ til det motsatte er bevist.

Et eksempel på dette er f. eks IKT i skolen. Mange er skeptiske til hva all data gjør med læring. De ser de negative tingene og setter all fokus inn på det. Jeg prøver å se hva data kan bidra i undervisningen og ha fokus på det. Lurer på hvem som kommer lengst?

"HUFF,- JEG STRYKER I MATEMATIKK"

Dette utsagnet er det dessverre alt for mange elever som kan si i den videregående skole i dag. Hvis en går inn i karakterstatistikkene til skolene vil en se at det er nesten bare i matematikk at elevene går ut med karakter 1,- dette gjelder både i standpunkt og på eksamen. Hvorfor er det egentlig slik og hva kan i gjøre med dette?


Ja, hvorfor er det blitt slik at det er i matematikk flest elever strever og dermed stryker? Kanskje ikke det er det at de strever mest der,- men det er gjerne lettere å få både dårlige og gode karakterer i dette faget. Uansett er det flere på den nederste delen av skalaen enn på den øverste. HVORFOR?

Har det med holdningen folk flest har til faget?
Har det med alle de foreldrene som selv ikke har likt faget?
Har det med alle de lærerer i barne og ungdomsskolen som blir "plassert" til å undervise i matematikk, selv om de ikke liker faget?

Uansett er det meg som er lærer på vgs som får utfordringen når de kommer til oss og skal avslutte faget. Den første utfordringen er å få elevene til å tro at de kan klare dette. Det er veldig mange elever som ikke har tro på seg selv når det gjelder matematikk og dette kan lett stenge igjen for læring. Det andre en må lære elevene er at de ikke skal måtte forstå hvorfor alt er som det er. Når elevene mangler masse grunnkunnskaper vil det dessverre kreve for mye tid å forstå hvorfor vi gjør ting slik vi gjør det. Den beste måten for elevene å "komme" seg igjennom vgs med ståkarakter er etter min mening å lære seg oppskrifter og regler. For noen klarer de med disse teknikkene å komme seg igjennom. Dessverre viser detseg likevel ikke å være nok for enkelt elever.

Kanskje skal det være slik med mitt fag? Det at det er noen som skal stryke. En filolog sa til meg en gang: "det er dere matematikklærere som må stryke elevene som ikke bør ha studiekompetanse. Det er lettest for dere". Ja ,- skal alle ha "rett" og mulighet for å studere på universitet eller høyskole? og er det da riktig at det er bare i matematikk at de stryker. For meg blir dette helt feil. Det er viktig at det ikke bare er matematikk karakteren som skal være avgjørende. Jeg selv er ikke så flink til å skrive.. (norsk var mitt dårligste fag),- men jeg mener jeg fungerer veldig godt som matematikklærer for det,- hvorfor kan ikke det også være motsatt?

Uansett kjenner jeg ett stort engasjement for disse elevene. Jeg vil så gjerne hjelpe de alle gjennom faget med ståkarakter, men vet ikke hva

Hva kan vi egentlig gjøre for disse elevene?
Hvordan kan vi sikre oss at færrest mulig stryker i faget?

Kom gjerne med tanker. Jeg kommer ikke til å slippe den :-)

Hvordan ser jeg / vi egentlig på elevene?

Hvordan ser jeg som lærer egentlig på elevene?
Hvordan møter jeg egentlig elevene?
Hva er det som skal til for at jeg skal klare å være en god formidler?

Disse spørsmålene har svirret oppe i hodet mitt de siste dagene. Grunnen er jo i utgangspunktet at jeg denne uken og forrige uke har møtt mange nye elever. Dette har jo mange av mine kollegaer også. I denne forbindelse blir det jo til at vi snakker om hvordan klassene er.

Det som skremmer meg litt er hvor fokusert enkelte lærere er på nivået til elevene når de snakker om klassen. Man snakker om hvor "svake" mange elever er, hva de ikke kan og nesten sukker litt over dette. Jeg ser også at det er lett å hive seg med på denne tankegangen særlig når en underviser i matematikk.

Jeg kjenner på at jeg ønsker å ha ett litt annet fokus når jeg snakker om klassene. Jeg ønsker å ha fokus på hvor villig klassen er til å lytte, til å prøve og til å gjøre sitt beste. For meg som lærer er ikke det viktigste hvor flinke elevene er, men hvor villige de er til å prøve å lære noe.

Mitt personlige ønske for dette året er å ha ett positivt elevsyn. Jeg ønsker å prøve å SE den enkelte eleven og jeg ønsker å hjelpe hver enkelt elev framover på veien til ny kunnskap. Så får vi se på slutten av skoleåret om jeg har klart dette.

Ikke nei til NDLA,- men ja til å ha ett valg

Det er en opphetet debatt for tiden både på skolene, i media og på twitter (og sikkert andre steder også). Denne debatten har med stikkordene NDLA - penger - fylkeskommune - valg - bøker.
Jeg har oppservert at de en god del av partene i diskusjonen har misforstått en viktig grunnpilar i debatten (etter min mening).

Jeg har en formening om at alle lærerne på de fleste videregående skolene i landet ikke har noe imot at fylkeskommunene har satt i gang prosjektet med NDLA. Likevel får mange det til å høres ut som dette er en diskusjon for eller imot NDLA. Diskusjonen fra den "andre" siden er ikke slik. Vi er for at NDLA er kommet. Dette er ett godt hjelpemiddel som det er mulig å bruke i undervisningen. Det er kjekt at fylkeskommunene har laget ett tilbud som gir oss mulighet til å bruke ett hjelpemiddel som vi tidligere ikke har hatt.

Diskusjonen handler om å gi valgfriheten til læreren. Vi har lærebøker i alle fag på VG2 og VG3, vi har også en del digitale hjelpemidler i disse fagene. Nå når vi skal velge læremidler for VG1 har vi ikke en mulighet til å velge. Fylkeskommunen reduserer bokbudsjettet til skolene med 50%. Dette gjør at skolene vil ha problemer med å la lærerene velge læremiddel selv for VG1 (som skal starte med gratis læremidler neste skoleår) Jeg har beskrevet det her i ett annet blogginnlegg.

Diskusjonen gåraltså ikke på om vi skal ha NDLA eller ikke. Diskusjonen går på at vi ikke får de økonomiske midlene skolene trenger dette året for å kunne velge det læremiddelet en ønsker. Vi vet at vi ikke kan bytte ut læremidlene ofte, men det er viktig for oss å kunne velge nå det første året vi skal kjøpe inn. Slik det er lagt opp nå er det fylkeskommunen som velger hvilket læremiddel vi skal bruke. De tvinger oss til å bruke NDLA, ved å ikke gi oss nok penger til å kunne velge læremidler som vi finner nyttige i vår undervisning. (Vi er fagteamene ved hver skole). Valgene til skolene nå er da hvilke fag som skal få lov å kjøpe læremidler, hvilke som skal klare seg enten med NDLA eller klare seg uten læremidler (som jo også er ett valg).

Jeg skulle ønske at fylkeskommunen kunne latt oss få velge læremidler fritt dette året. Da ville alle skolene hatt læremidler for alle trinn. Deretter kunne fylkeskommunen sakte men sikkert vært med på å utvikle enda bedre digitale hjelpemidler. De digitale hjelpemidlene (NDLA) vil nok bli brukt mer og mer av lærerne. NDLA vil nok og er nok fine supplementer til lærebøker. Den vil nok også utvikle seg mer etter hvert og når vi så senere får råd til å skifte ut læremidler er det gjerne flere som vil være positive til NDLA (dette får vi se med tiden), nettopp fordi de da er ett godt pedagogisk alternativ for disse fagteamene.

Hvilke læremidler som er det beste pedagogiske læremiddelet til enhver tid må fagteamene på hver skole få lov til å finne ut av. Fagteamene sier ikke nei til NDLA, men ja til å ha en mulighet til å velge.

Retten til å velge

Neste skoleår skal alle få gratis læremidler på skolen. Videregående skole følger dermed grunnskolen med at elevene skal få skolebøker på skolen. Forskjellen mellom grunnskolen og videregående er at fylkene har laget ett eget "forlag",- noe ikke kommunene har.

NDLA vil vel kanskje ikke kalle seg ett forlag, fordi de lager digitale læremidler. Uansett vil jeg si at jeg ikke er imot NDLA generelt. NDLA har mye bra med seg. Masse av innholdet kan nok brukes i undervisningen, og vil nok gjerne bli det av mange.

Mitt spørsmål er når en del av midlene som skulle vært til å kjøpe bøker til vgs blir gitt til NDLA for å utvikle og holde ved like læremidler på nett. Dette gjør at midlene som skulle vært brukt til læremidler (både digitale og bøker) blir redusert. Skolene får dermed ikke nok midler til å kjøpe inn læremidler i alle fag til de elevene som skal begynne i vg1. Fylkeskommunene sin løsning på dette er at en kan bruke NDLA (som jo er eid av fylkeskommunen).

Hva er så konsekvensen av dette?
Skolene får ikke selv velge de pedagogiske læremiddelet som de mener er best. Om det beste læremiddelet er bøker, digitale eller en kombinasjon av dette må jo være opp til den enkelte skole og deres faggrupper,- ikke opp til noen som sitter på fylkesbygget.

I ytterste konsekvens vil vi miste mangfoldet av læremidler. Hvis alle fylker tvinger alle skolene i sitt fylke til å velge sitt eget læremiddel (NDLA) vil de andre læremidlene forsvinne. De vil ikke forsvinne fordi de ikke er gode nok pedagogisk (slik som tidligere), men fordi det ikke er en reell konkurranse.

La oss lærere få bestemme læremidlene som skal brukes på vår skole. Det er vi lærere som har den faglige kompetansen til å vurdere de midlene som er tilgjengelige,- og dermed kunne velge det vi synes er best både pedagogisk og faglig.

NKUL - På høyden i en flat verden.

Paul Chaffey

Ser at dette er omtrent det som var på "Dei gode døma". Dere kan like gjerne lese blogginnleggene der ifra :-). Eller se på streemingen /videoene herifra.

Ha en god helg. Håper noen har hatt nytte av at jeg har prøvd å live blogge litt. Utfordrende å gjøre det, men jeg merker at jeg følger mye mer med.

NKUL - CyberBook matematikk

Cyberbook er et forlag for digitale læremidler. Læremidlene liiger på kunnskap.no. Over 900 skoler og 100 000 brukere. Resultatene til elevene blir tatt vare på. Dette gjør at du som lærer kan gå inn å se reultater og tidsbruk til enhver elev. Sidene er ikke bundet til en bestemt IP adresse så det kan gjøres overalt.

Universell serien er en læremiddelbase i realfat på over 30000 nettsider. Det er tilpasset norsk i samarbeid med faglærerne. Det er en ressurs for lærer og en egen ressurs for eleven. Det som er spesielt er at nye begreper blir presentert på en egen måte og med en oppgave som skal kontrollere at du har forstått begrepet. Etterhvert er det mer trening. Tilbakemeldingene er ikke bare rett eller galt. Du får også lettere oppgaver etterpå hvis du har gjort feil, og vanskeligere hvis du har gjort rett. I lærerressursen er det en del animasjoner osv som lærerne kan bruke som illlustrasjon sammen med elevene.

1P
Over 90 kapitler (hvis jeg hørte rett). Vi klikker på det emne vi vil jobbe med. Viser en del eksempler også med animasjoner.

Dette blir litt spesielt for meg, - kanskje greit for veldig svake elever. Kanskje det kan brukes til støttetimer med elever? Ja, det kan jeg ha litt tro på.
Føler også at en god del av det som her vises egentlig ikke er pensum i videregående, men skal ligge som grunnlag fra ungdomsskolen.
Ser også at det ligger mange valg,- bla muligheter, som krever å se på alt før en vet om en skal gå videre. Skulle gjerne hørt fra noen som har brukt dette programmet. Min konklusjon til nå er at dette ikke er noe jeg ønsker å bruke,- NDLA er jo til og med mye bedre enn dette (så langt jeg har klart å finne ut),- og hvordan skal elevene lære å skrive matematikk. Her er det jo ikke, som jeg ser, mulighet til å skrive matematikk med tankerekkene som jo er VELDIG viktig når en jobber seg opp mot eksamen osv. Føler også at elevene blir ledet gjennom det hele for lett- les kan leke/ teste seg igjennom.

OBS! Alt i kursiv er mine egne tanker.