Ikke nei til NDLA,- men ja til å ha ett valg

Det er en opphetet debatt for tiden både på skolene, i media og på twitter (og sikkert andre steder også). Denne debatten har med stikkordene NDLA - penger - fylkeskommune - valg - bøker.
Jeg har oppservert at de en god del av partene i diskusjonen har misforstått en viktig grunnpilar i debatten (etter min mening).

Jeg har en formening om at alle lærerne på de fleste videregående skolene i landet ikke har noe imot at fylkeskommunene har satt i gang prosjektet med NDLA. Likevel får mange det til å høres ut som dette er en diskusjon for eller imot NDLA. Diskusjonen fra den "andre" siden er ikke slik. Vi er for at NDLA er kommet. Dette er ett godt hjelpemiddel som det er mulig å bruke i undervisningen. Det er kjekt at fylkeskommunene har laget ett tilbud som gir oss mulighet til å bruke ett hjelpemiddel som vi tidligere ikke har hatt.

Diskusjonen handler om å gi valgfriheten til læreren. Vi har lærebøker i alle fag på VG2 og VG3, vi har også en del digitale hjelpemidler i disse fagene. Nå når vi skal velge læremidler for VG1 har vi ikke en mulighet til å velge. Fylkeskommunen reduserer bokbudsjettet til skolene med 50%. Dette gjør at skolene vil ha problemer med å la lærerene velge læremiddel selv for VG1 (som skal starte med gratis læremidler neste skoleår) Jeg har beskrevet det her i ett annet blogginnlegg.

Diskusjonen gåraltså ikke på om vi skal ha NDLA eller ikke. Diskusjonen går på at vi ikke får de økonomiske midlene skolene trenger dette året for å kunne velge det læremiddelet en ønsker. Vi vet at vi ikke kan bytte ut læremidlene ofte, men det er viktig for oss å kunne velge nå det første året vi skal kjøpe inn. Slik det er lagt opp nå er det fylkeskommunen som velger hvilket læremiddel vi skal bruke. De tvinger oss til å bruke NDLA, ved å ikke gi oss nok penger til å kunne velge læremidler som vi finner nyttige i vår undervisning. (Vi er fagteamene ved hver skole). Valgene til skolene nå er da hvilke fag som skal få lov å kjøpe læremidler, hvilke som skal klare seg enten med NDLA eller klare seg uten læremidler (som jo også er ett valg).

Jeg skulle ønske at fylkeskommunen kunne latt oss få velge læremidler fritt dette året. Da ville alle skolene hatt læremidler for alle trinn. Deretter kunne fylkeskommunen sakte men sikkert vært med på å utvikle enda bedre digitale hjelpemidler. De digitale hjelpemidlene (NDLA) vil nok bli brukt mer og mer av lærerne. NDLA vil nok og er nok fine supplementer til lærebøker. Den vil nok også utvikle seg mer etter hvert og når vi så senere får råd til å skifte ut læremidler er det gjerne flere som vil være positive til NDLA (dette får vi se med tiden), nettopp fordi de da er ett godt pedagogisk alternativ for disse fagteamene.

Hvilke læremidler som er det beste pedagogiske læremiddelet til enhver tid må fagteamene på hver skole få lov til å finne ut av. Fagteamene sier ikke nei til NDLA, men ja til å ha en mulighet til å velge.

Retten til å velge

Neste skoleår skal alle få gratis læremidler på skolen. Videregående skole følger dermed grunnskolen med at elevene skal få skolebøker på skolen. Forskjellen mellom grunnskolen og videregående er at fylkene har laget ett eget "forlag",- noe ikke kommunene har.

NDLA vil vel kanskje ikke kalle seg ett forlag, fordi de lager digitale læremidler. Uansett vil jeg si at jeg ikke er imot NDLA generelt. NDLA har mye bra med seg. Masse av innholdet kan nok brukes i undervisningen, og vil nok gjerne bli det av mange.

Mitt spørsmål er når en del av midlene som skulle vært til å kjøpe bøker til vgs blir gitt til NDLA for å utvikle og holde ved like læremidler på nett. Dette gjør at midlene som skulle vært brukt til læremidler (både digitale og bøker) blir redusert. Skolene får dermed ikke nok midler til å kjøpe inn læremidler i alle fag til de elevene som skal begynne i vg1. Fylkeskommunene sin løsning på dette er at en kan bruke NDLA (som jo er eid av fylkeskommunen).

Hva er så konsekvensen av dette?
Skolene får ikke selv velge de pedagogiske læremiddelet som de mener er best. Om det beste læremiddelet er bøker, digitale eller en kombinasjon av dette må jo være opp til den enkelte skole og deres faggrupper,- ikke opp til noen som sitter på fylkesbygget.

I ytterste konsekvens vil vi miste mangfoldet av læremidler. Hvis alle fylker tvinger alle skolene i sitt fylke til å velge sitt eget læremiddel (NDLA) vil de andre læremidlene forsvinne. De vil ikke forsvinne fordi de ikke er gode nok pedagogisk (slik som tidligere), men fordi det ikke er en reell konkurranse.

La oss lærere få bestemme læremidlene som skal brukes på vår skole. Det er vi lærere som har den faglige kompetansen til å vurdere de midlene som er tilgjengelige,- og dermed kunne velge det vi synes er best både pedagogisk og faglig.

NKUL - Arena for deling

Prosjektleder Øivind Høines:

Utgangspunktet var en helt ny skole en den vi har i dag. Vi trenger å ha mer deling av våre ressurser.

NDLA er eid av det offentlige (skoleeier). Det gjør at de er spesielle med at de vil det politikerne og skoleeierne vil ha. NDLA er også en arena for frie digitale læremidler som mange kan ha tilgang til og gi innspill på. Det er også en arena for deltagelse, deling og samarbeid.
Det hele startet med at noen satt seg ned og så på hva en ville. De mente at de læremidlene som var ikke var gode nok. Elever og lærerne skulle eige mer materialet og de skulle delta mer.
Deling er viktig i samfunnet,- og hvorfor ikke da i skolen som er læringsarenaen i samfunnet.
Det hele startet med at det i Soria Moria sa at læremidlene skulle være gratis og at ansvaret skulle være hos skoleeier. Utdanningsdep utlyste 50 mill kroner for å øke tilgangen til og bruk av digitale læremidler, utvilke skolers kompetanse som utvikler av digitale læremidler. NDLA har fått 26 millioner av disse pengene.
NDLA har fått kritikk for å være ambisiøs. NDLA er helt åpent. Ingenting kan låses ned bak på logging.

Vi må se på NDLA i ett helhets perspektiv. Lærekompetanse er her viktig. Når en snakker om IKT i skolen nå så er det ikke lenger teknologi en snakker om, men pedagogikken og mulighetene. Arkitektur er også viktig (les strøm). Ledelse, organisering, teknologi og økonomi er viktige faktorer som må til. Læremidler og delingskultur er også viktig. Det er nå blitt skoleeiers ansvar mer og mer å ta ansvar for at det er gode læremidler ute i skolene.

Boken er en fantastisk teknologi. Det er to permer, innholdsfortegnelse osv. "Når jeg vet at jeg er ferdig er jeg det når boken er ferdig". Slik tenker en masse i vår kultur. Når en leser en tjukk bok får en masse lærdom.

Dette må NDLA ta inn over seg. boken er et læremiddel og har fått status som det. Før holdt læreren seg mest til læremidlene. De digitale læringsressursene er på en måte en overlapping. Det med digitale læremidler øker gjerne ikke, men digitale læringsressurser vil gjøre det. Tidligere brukte læreren mye tid på å finne fram på nettet for å finne ressurser.

NDLA ville svare til dette. De ville ha en struktur som de lager selv( kjøpt, tilpasset og eller utviklet) . Dette skulle være en kvalitetssikret innhold. Deretter skal det bli ett mer delingsarena. Denne skal være knyttet opp til fagnettstedet. Her vil det være dynamisk og utviklingsarena.

Først har en satt på plass fagredaksjonene. Disse har ett godt nettverk, kjenner faget sitt og kan dette med å produsere. NDLA sier at de er heldig med sine folk.

Målet litt er å få flere måter å lære seg stoffet på. På NDLA vil en da finne alt dette på samme sted. De som leverer innholdet til NDLA er forlag, mediehus, tradisjonelle underleverandører, speialiserte tilbydere, nye leverandører og enkeltpersoner.

Litt statistikk:
Når en ser på hvilket fylket som bruker NDLA mest er Nordland (ca 72%). Hordalane har rett over 60%.
12% kjenner til NDLA, av disse bruker 39% det flere ganger i uken.

I dag lanseres en nytt på NDLA. I dag er det ett nytt design. Det er mer imøtekommende. Det ligger også en ny teknisk løsning bak. men det viktigste i dag er de nye fagene.

Gjennom yrkesdagene har en funnet ut at det er lurt med flere veier til ett stoff. De vil finnes gjennom tema, meny og læreplanmål (og søkfunksjonen). Når du trykker på tema vil du finne valg med bilder (synliggjøring). på ett tema vil du komme fram til ett undertema. (Matematikk er spesielt fordi lærerne sier at det er ett fag som ikke trenger digitale hjelpemidler. Her i matematikk er det slik at elevene kan gjøre tingene på mange forskjellige måter).
Det vises til en del eksempler fra nye NDLA matematikk.

En av de viktigste tingene framover for NDLA er yrkesretting. Det er det kommet mange innspill på. Det er viktig at elevene på yrkesfag skal bli inspirert til å lære ett fag, gjennom at de blir gjenspeilet til fag en selv er interressert i.

Viser også en del fra kroppsøving

Deling,- nevnes Del og bruk. Her ser man at man vil oppnå noe. her ser man personer som ønsker å dele. Det er viktig at det er mange som bidrar. I dag er det noen som bidrar med det meste i web 2.0 verden. Kan vi i norsk skole få mange som deler, og en god delingskultur.

Det som gjør at noen deler,- er motivasjonen penger og EGO. Fokuset hos NDLA ligger ikke her med penger. Den største utfordringen er terskler. Det er vanskelig å få lærere til å trå opp på en terskel og gi av seg selv og vise seg....
NDLA vil legge til deling for lærere og deling for elever. Grunnen til ikke en overgang er jus. Dette betyr at lærere skal dele seg imellom og elevene seg imellom.
Viser til eksempler på hvordan deling kan brukes.

Grunnen til at deling ikke har skjedd enda erjusen. Deling med elevene ,- her må sees på mindreåriges personvern, mindreåriges opphasrett, foreldres rett til innsyn og organisatoriske problemstillinger. Vi trenger gode løsninger for å kunne dele.

Bruk Del og Bruk var slutt kommentaren