Hvordan ser jeg / vi egentlig på elevene?

Hvordan ser jeg som lærer egentlig på elevene?
Hvordan møter jeg egentlig elevene?
Hva er det som skal til for at jeg skal klare å være en god formidler?

Disse spørsmålene har svirret oppe i hodet mitt de siste dagene. Grunnen er jo i utgangspunktet at jeg denne uken og forrige uke har møtt mange nye elever. Dette har jo mange av mine kollegaer også. I denne forbindelse blir det jo til at vi snakker om hvordan klassene er.

Det som skremmer meg litt er hvor fokusert enkelte lærere er på nivået til elevene når de snakker om klassen. Man snakker om hvor "svake" mange elever er, hva de ikke kan og nesten sukker litt over dette. Jeg ser også at det er lett å hive seg med på denne tankegangen særlig når en underviser i matematikk.

Jeg kjenner på at jeg ønsker å ha ett litt annet fokus når jeg snakker om klassene. Jeg ønsker å ha fokus på hvor villig klassen er til å lytte, til å prøve og til å gjøre sitt beste. For meg som lærer er ikke det viktigste hvor flinke elevene er, men hvor villige de er til å prøve å lære noe.

Mitt personlige ønske for dette året er å ha ett positivt elevsyn. Jeg ønsker å prøve å SE den enkelte eleven og jeg ønsker å hjelpe hver enkelt elev framover på veien til ny kunnskap. Så får vi se på slutten av skoleåret om jeg har klart dette.

Ikke nei til NDLA,- men ja til å ha ett valg

Det er en opphetet debatt for tiden både på skolene, i media og på twitter (og sikkert andre steder også). Denne debatten har med stikkordene NDLA - penger - fylkeskommune - valg - bøker.
Jeg har oppservert at de en god del av partene i diskusjonen har misforstått en viktig grunnpilar i debatten (etter min mening).

Jeg har en formening om at alle lærerne på de fleste videregående skolene i landet ikke har noe imot at fylkeskommunene har satt i gang prosjektet med NDLA. Likevel får mange det til å høres ut som dette er en diskusjon for eller imot NDLA. Diskusjonen fra den "andre" siden er ikke slik. Vi er for at NDLA er kommet. Dette er ett godt hjelpemiddel som det er mulig å bruke i undervisningen. Det er kjekt at fylkeskommunene har laget ett tilbud som gir oss mulighet til å bruke ett hjelpemiddel som vi tidligere ikke har hatt.

Diskusjonen handler om å gi valgfriheten til læreren. Vi har lærebøker i alle fag på VG2 og VG3, vi har også en del digitale hjelpemidler i disse fagene. Nå når vi skal velge læremidler for VG1 har vi ikke en mulighet til å velge. Fylkeskommunen reduserer bokbudsjettet til skolene med 50%. Dette gjør at skolene vil ha problemer med å la lærerene velge læremiddel selv for VG1 (som skal starte med gratis læremidler neste skoleår) Jeg har beskrevet det her i ett annet blogginnlegg.

Diskusjonen gåraltså ikke på om vi skal ha NDLA eller ikke. Diskusjonen går på at vi ikke får de økonomiske midlene skolene trenger dette året for å kunne velge det læremiddelet en ønsker. Vi vet at vi ikke kan bytte ut læremidlene ofte, men det er viktig for oss å kunne velge nå det første året vi skal kjøpe inn. Slik det er lagt opp nå er det fylkeskommunen som velger hvilket læremiddel vi skal bruke. De tvinger oss til å bruke NDLA, ved å ikke gi oss nok penger til å kunne velge læremidler som vi finner nyttige i vår undervisning. (Vi er fagteamene ved hver skole). Valgene til skolene nå er da hvilke fag som skal få lov å kjøpe læremidler, hvilke som skal klare seg enten med NDLA eller klare seg uten læremidler (som jo også er ett valg).

Jeg skulle ønske at fylkeskommunen kunne latt oss få velge læremidler fritt dette året. Da ville alle skolene hatt læremidler for alle trinn. Deretter kunne fylkeskommunen sakte men sikkert vært med på å utvikle enda bedre digitale hjelpemidler. De digitale hjelpemidlene (NDLA) vil nok bli brukt mer og mer av lærerne. NDLA vil nok og er nok fine supplementer til lærebøker. Den vil nok også utvikle seg mer etter hvert og når vi så senere får råd til å skifte ut læremidler er det gjerne flere som vil være positive til NDLA (dette får vi se med tiden), nettopp fordi de da er ett godt pedagogisk alternativ for disse fagteamene.

Hvilke læremidler som er det beste pedagogiske læremiddelet til enhver tid må fagteamene på hver skole få lov til å finne ut av. Fagteamene sier ikke nei til NDLA, men ja til å ha en mulighet til å velge.

Retten til å velge

Neste skoleår skal alle få gratis læremidler på skolen. Videregående skole følger dermed grunnskolen med at elevene skal få skolebøker på skolen. Forskjellen mellom grunnskolen og videregående er at fylkene har laget ett eget "forlag",- noe ikke kommunene har.

NDLA vil vel kanskje ikke kalle seg ett forlag, fordi de lager digitale læremidler. Uansett vil jeg si at jeg ikke er imot NDLA generelt. NDLA har mye bra med seg. Masse av innholdet kan nok brukes i undervisningen, og vil nok gjerne bli det av mange.

Mitt spørsmål er når en del av midlene som skulle vært til å kjøpe bøker til vgs blir gitt til NDLA for å utvikle og holde ved like læremidler på nett. Dette gjør at midlene som skulle vært brukt til læremidler (både digitale og bøker) blir redusert. Skolene får dermed ikke nok midler til å kjøpe inn læremidler i alle fag til de elevene som skal begynne i vg1. Fylkeskommunene sin løsning på dette er at en kan bruke NDLA (som jo er eid av fylkeskommunen).

Hva er så konsekvensen av dette?
Skolene får ikke selv velge de pedagogiske læremiddelet som de mener er best. Om det beste læremiddelet er bøker, digitale eller en kombinasjon av dette må jo være opp til den enkelte skole og deres faggrupper,- ikke opp til noen som sitter på fylkesbygget.

I ytterste konsekvens vil vi miste mangfoldet av læremidler. Hvis alle fylker tvinger alle skolene i sitt fylke til å velge sitt eget læremiddel (NDLA) vil de andre læremidlene forsvinne. De vil ikke forsvinne fordi de ikke er gode nok pedagogisk (slik som tidligere), men fordi det ikke er en reell konkurranse.

La oss lærere få bestemme læremidlene som skal brukes på vår skole. Det er vi lærere som har den faglige kompetansen til å vurdere de midlene som er tilgjengelige,- og dermed kunne velge det vi synes er best både pedagogisk og faglig.

NKUL - På høyden i en flat verden.

Paul Chaffey

Ser at dette er omtrent det som var på "Dei gode døma". Dere kan like gjerne lese blogginnleggene der ifra :-). Eller se på streemingen /videoene herifra.

Ha en god helg. Håper noen har hatt nytte av at jeg har prøvd å live blogge litt. Utfordrende å gjøre det, men jeg merker at jeg følger mye mer med.

NKUL - CyberBook matematikk

Cyberbook er et forlag for digitale læremidler. Læremidlene liiger på kunnskap.no. Over 900 skoler og 100 000 brukere. Resultatene til elevene blir tatt vare på. Dette gjør at du som lærer kan gå inn å se reultater og tidsbruk til enhver elev. Sidene er ikke bundet til en bestemt IP adresse så det kan gjøres overalt.

Universell serien er en læremiddelbase i realfat på over 30000 nettsider. Det er tilpasset norsk i samarbeid med faglærerne. Det er en ressurs for lærer og en egen ressurs for eleven. Det som er spesielt er at nye begreper blir presentert på en egen måte og med en oppgave som skal kontrollere at du har forstått begrepet. Etterhvert er det mer trening. Tilbakemeldingene er ikke bare rett eller galt. Du får også lettere oppgaver etterpå hvis du har gjort feil, og vanskeligere hvis du har gjort rett. I lærerressursen er det en del animasjoner osv som lærerne kan bruke som illlustrasjon sammen med elevene.

1P
Over 90 kapitler (hvis jeg hørte rett). Vi klikker på det emne vi vil jobbe med. Viser en del eksempler også med animasjoner.

Dette blir litt spesielt for meg, - kanskje greit for veldig svake elever. Kanskje det kan brukes til støttetimer med elever? Ja, det kan jeg ha litt tro på.
Føler også at en god del av det som her vises egentlig ikke er pensum i videregående, men skal ligge som grunnlag fra ungdomsskolen.
Ser også at det ligger mange valg,- bla muligheter, som krever å se på alt før en vet om en skal gå videre. Skulle gjerne hørt fra noen som har brukt dette programmet. Min konklusjon til nå er at dette ikke er noe jeg ønsker å bruke,- NDLA er jo til og med mye bedre enn dette (så langt jeg har klart å finne ut),- og hvordan skal elevene lære å skrive matematikk. Her er det jo ikke, som jeg ser, mulighet til å skrive matematikk med tankerekkene som jo er VELDIG viktig når en jobber seg opp mot eksamen osv. Føler også at elevene blir ledet gjennom det hele for lett- les kan leke/ teste seg igjennom.

OBS! Alt i kursiv er mine egne tanker.

NKUL - Kartlegging av fagkompetanse med digitale prøver

ILS, Universitetet i Oslo
Are Turmo, Bjørnar Alseth, Øystein Jetne

Disse tre jobber med digitale tester, nasjonale prøver og internasjonale tester.

Digital naturfagprøve:

Denne ble utført innenfor rammen av PISA (i 2005). (Kan leses om her også)
PC baserte prøver kan ha mange positive fordeler, men det som er interessant er om resultatet blir påvirket av at den er på pc istedenfor på papir. Hvordan endres den eventuelt? 315 elever deltok med en time på papir og en time på pc. Det hele startet med at OECd lyste ut ett anbud i des 2003 om kartlegging av naturfagkompetanse ved hjelp av PC. I 2005 ble den gjennomført i 13 land (blant annet i Norge). Kravet var at den PC-baserte prøven skulle være av samme verdi som den papirbaserte prøven. Prøven ble gjennomført i begrenset avstand fra Oslo. Det var 10 tilfeldig valgte elever fra hver skole. Programvaren ble utviklet til PISAundersøkelsen spesielle behov (oversetting og kontroll med elever som deltar)
For å redusere kompleksitet ble alle oppgavene på pc automatisk rettet (flervalg, komplekse flervalg, korte tallsvar og "drag and drop". De fleste av oppgavene inneholdt multimedia- elementer (filmer, lyd osv.). Papirtesten var av oppgaver som ble brukt i den vanlige generalprøven i PISA, både flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. (de hadde også en undersøkelse etterpå).
Man hadde ett sett av bærbare PCer; fem elevmaskiner og en maskin for testadministrator. Testen ble gjennomført fra 15 mars til 15 juni i 2005. Samme instruksjonene ble lest høyt for elevene i alle de deltakende landene. I tillegg var det en treningssesjon før PC-prøven: Eksempler på oppgaver og hvordan man manøvrerer i PC-prøven, med forklaringer. Det var to typer data som ble reistrert fra PC-prøven: Svarene på de faglige oppgavene og data om elevenes atferd under prøven. (Atferden kan en bare undersøke når prøven gjøres på pc)

Resultater:
Er det en sterk sammenheng mellom prøven på pc og på papir? Det en ser er at korrelasjonen mellom disse verdiene er 0,70: omtrent den samme for jenter som for gutter (relativt høyt (skal være nært 1)). Sammenhengen er ikke helt perfekt.
Jenter skårer signifikant høyere på papirprøven enn på pc-prøven. Gutter skårer signifikant høyere enn jenter på pc - prøven. Forskjellem mellom kjønnene på papirprøven er ikke signifikante. Hva skyldes dette mønsteret? Da ser en på elevspørreskjemaet i forhold til faglig skår på prøvene (mest interessant med pc). Det er svake sammenhenger mellom egenvurdert IKT-kompetanse og prestasjoner. Samlevariabel for alle spørsmål om IKT-ferdigheter ble laget: Korrelasjonen mellom denne samleverdien og differanse i resultatene mellom PC-prøven og papirprøven er signifikant og positiv (0,13). Analysen viser ingen sammenehng mellom IKT ferdigheter og resultater på PC-prøven.
Elevene oppgir at de la ned samme innsats i de to prøvene. Det er like fullt en tendens til at elevene sier at de la ned noe mer innsats i PC-prøven enn papirprøven: spsielt guttene. De fleste elevene ville ha foretrukket en to-timers prøve på PC, spesielt guttene. PC-prøven ble godt mottatt av de norske elevene. Hva kjennetegner da de elevene som skårer spesielt godt på PC-prøven? - Skåre på PC-prøven henger positivt sammen med karakterer i kjernefagene norsk, matematikk og naturfag som forventet, men sammenhengen med karakter i naturfag er ikke spesielt sterk; indikerer av PC-prøven også måler kompetanse r som ikke er en del av naturfagkarakteren. Skåre på PC-prøven - skåre på papirprøven: Denne forskjellen i skåre henger ikke signifikant sammmen med karakterer i naturfag eller matematikk, men den henger negativt sammen med karakteren i norsk. Dette er som forventet; papirprøven stiller større krav til lese og skriveferidgheter. Hva kjennetegner elever som skårer spesielt godt på PC-prøven? Guttene har en klas fordel av at prøven gjennomføres på PC. Dette forklares ved at papirprøven favoriserer gode lesere og skrivere, og at PC-prøven favoriserer elever med gode IKT ferdigheter og motivasjon.

Atferdsdataene: fokus på bruk av "mediaplay", og også tidsbruken til elevene på PC prøven.
Jenter og gutter brukte omlag like lang tid på prøven (ca 49 minutter). 34% brukte mer enn 55 min. Sammenhengen mellom tidsbruk og prestasjoner er like sterk for jenter som for gutter (k=0,20). Guttene gjorde flere mediaplay enn jenter (79 og 70). Positiv sammenheng mellom antallet mediaplay og presentasjoner for jenter, mens det er en svak , ikke signifikan sammenheng for guttene. Jo flere mediaplay jentene gjorde, desto bedre likte de PC- prøven.
De to prøvene gir ganske så forskjellige resultater. Pc prøven favoriserer guttene bganske klart. Kravet til lesekompetanse er mindre og guttene er mer aktive og motiverte overfor PC-prøven. Hvilke av de to prøvene gir det "Sanneste " målet på elevenes naturfagkompetanse? Vi kan hevde at PC-prøven gir det beste målet fordi kravet til lesekompetanse er lavere.,- men er lesekompetanse ikke en del av naturfakompetanse(les grunnleggende ferdigheter). På den annen side: Undersøkelsen måler også IKT kompetanse.
En viktig konklusjoner at det ikke er uproblematisk å flytte en prøve fra papir og over til PC. PC-baserte prøver kan ha mange åpenbare fordeler, men man må være klar over at man kan påvirke hva som måles gjennom prøven.

MATEMATIKK
Jobber med digitalprøve i starten av VG1 (først fra høsten) her tenkes papir overført til PC (denne er obligatorisk for hele landet)

Hva tester en digital prøve? Det handler om mye, leseferdighet, skrive, tegne ferdighet, fag og digital kompetanse og genrekunnskap. (Ofte kan matematikkoppgaver forvirre elevene når det skal gjøres mest mulig praktisk rettet). Prøver på PC kontra matematikk har ulike vinklinger. En forholder seg anderledes til PC enn papir.
På PC blir det gjerne bare 1 oppgave per side, mens på papir blir det flere oppgaver tett i tett. Det kan jo hjelp en del elever. PC-prøven må være litt mer ryddig (teknisk sett), - dette kan gjøre at en hjelper elevene til å konsentrere seg mer om hver enkelt oppgave. Når oppgaven er på nett og det derfor er bare en oppgave på hver side er det gjerne mer naturlig med illustrajoner. Påvirker dette resultatet?
Ett diagram som du skal bruke til flere oppgaver må på PC presenteres flere ganger,- det kan for elevene føles som du må starte på nytt for hver gang.
Det å skrive matematisk tekst er vanskelig for elevene f. eks brøker og potenser.
Når det er tegninger i oppgaven kan en ikke tegne opp hjelpelinjer når oppgaven er på PC, - i motsetning til på papir.
Undersøkt om det er forskjell på papir og pc. Undersøkelsen viser ingen forskjeller innen tall, regning, algebra, måling, statistikk. Men papirutgaven gjør det bedre innen geometri og lineære funksjoner. Ved grafer og geometri er det på papir leggere å tegne/ skissere for hånd, elevene er vant til å løse slike oppgaver på papir. Det er problemer med illustrasjoner på PC.
Konklusjonen er at stort sett går det greit og overføre fra papir til PC.
Formatet med digitale tester har stor betydning for kartlegging.

Digital leseprøve
Prøven skulle kartlegge elevene leseferdigheter ved inngangen til VG1. Den skulle bidra til å heve lærernes kompetanse om lesing som grunnleggende ferdighet. Det skulle gi kunnskaper om hva som kjennetegner sterke og svake lesere i Oslo. Utfordringer er motvilje mot målinger blant elever og lærere. Underveisvurdering vs sluttvurdering og elevvurdering vs skolevurdering. (Det var ett ønske fra Oslo kommune at Fronter skulle brukes)
Den nasjonale leseprøven skal foreløpig være en papirprøve. PISAs ERA- prøve er en heldigital prøve. Oslo-prøven i lesing er en Halvdigital prøve. (Heldigital prøve vil ta en totre år å lage). Utfordringer knyttet til planlegging og gjennomføring
- oppgavene i lik rekkefølge for alle elever.
- stimuli har med tekstformat , tekstlengde og layout, (Lesing på papir kontra PC f. eks lengde på avsnitt).
- oppgaveformat er lik på papir som på PC.
- poengene er det litt forskjellige forhold mellom åpne oppgaver (Lærer må rette), flervalgsoppgaver og sant/usant - oppgaver.
- fokus og innsats det er kjedelige tekster og krevende oppgaver. De tror at guttene klikker seg fort videre hvis de ikke skjønner noe på internett.
- juks og hemmelighold. Det er lett med tjuvtitting, det er også med å ha nettprat.....
Foreleser har stor tro på digitale tester som selvtestinger.
Noen eksempler Danske eksempeloppgaver

Mine tanker om deling på nettet

Jeg har de siste månedene vært på flere konferanser der hovedfokuset er på IKT i skolen. På alle disse konferansene har Del og bruk blitt nevnt gjerne flere ganger. I tillegg har NDLA sagt at de ønsker å være en arena for deling. FAU i Hordaland prøver på det samme gjennom ett its learning fag. I dag var jeg på ett foredrag som var av moava,- disse også hadde en arena for deling. Nå kommer også utdanning.no snart med noe lignende (nevner del og bruk som eksempel på hva de ønsker å lage) Det finnes sikkert flere steder også.

Jeg kjenner meg frustrert av dette. Hvorfor kan vi ikke forholde oss til ett sted der alt dette foregår. Hvorfor må vi gå mange steder for å lete etter ting vi kan bruke. Når det er mange sider som har det samme ønske blir alt bare til rot (min mening).

Kan en ikke samle seg ett sted (gjerne Del og Bruk for meg) ?
Er alle parter villig til at det bare er ett sted,- eller er det en konkurranse her?

Dette var bare en tanke,- eller egentlig ett hjertesukk fra meg.