Hvordan ser jeg / vi egentlig på elevene?

Hvordan ser jeg som lærer egentlig på elevene?
Hvordan møter jeg egentlig elevene?
Hva er det som skal til for at jeg skal klare å være en god formidler?

Disse spørsmålene har svirret oppe i hodet mitt de siste dagene. Grunnen er jo i utgangspunktet at jeg denne uken og forrige uke har møtt mange nye elever. Dette har jo mange av mine kollegaer også. I denne forbindelse blir det jo til at vi snakker om hvordan klassene er.

Det som skremmer meg litt er hvor fokusert enkelte lærere er på nivået til elevene når de snakker om klassen. Man snakker om hvor "svake" mange elever er, hva de ikke kan og nesten sukker litt over dette. Jeg ser også at det er lett å hive seg med på denne tankegangen særlig når en underviser i matematikk.

Jeg kjenner på at jeg ønsker å ha ett litt annet fokus når jeg snakker om klassene. Jeg ønsker å ha fokus på hvor villig klassen er til å lytte, til å prøve og til å gjøre sitt beste. For meg som lærer er ikke det viktigste hvor flinke elevene er, men hvor villige de er til å prøve å lære noe.

Mitt personlige ønske for dette året er å ha ett positivt elevsyn. Jeg ønsker å prøve å SE den enkelte eleven og jeg ønsker å hjelpe hver enkelt elev framover på veien til ny kunnskap. Så får vi se på slutten av skoleåret om jeg har klart dette.