NKUL - Arena for deling

Prosjektleder Øivind Høines:

Utgangspunktet var en helt ny skole en den vi har i dag. Vi trenger å ha mer deling av våre ressurser.

NDLA er eid av det offentlige (skoleeier). Det gjør at de er spesielle med at de vil det politikerne og skoleeierne vil ha. NDLA er også en arena for frie digitale læremidler som mange kan ha tilgang til og gi innspill på. Det er også en arena for deltagelse, deling og samarbeid.
Det hele startet med at noen satt seg ned og så på hva en ville. De mente at de læremidlene som var ikke var gode nok. Elever og lærerne skulle eige mer materialet og de skulle delta mer.
Deling er viktig i samfunnet,- og hvorfor ikke da i skolen som er læringsarenaen i samfunnet.
Det hele startet med at det i Soria Moria sa at læremidlene skulle være gratis og at ansvaret skulle være hos skoleeier. Utdanningsdep utlyste 50 mill kroner for å øke tilgangen til og bruk av digitale læremidler, utvilke skolers kompetanse som utvikler av digitale læremidler. NDLA har fått 26 millioner av disse pengene.
NDLA har fått kritikk for å være ambisiøs. NDLA er helt åpent. Ingenting kan låses ned bak på logging.

Vi må se på NDLA i ett helhets perspektiv. Lærekompetanse er her viktig. Når en snakker om IKT i skolen nå så er det ikke lenger teknologi en snakker om, men pedagogikken og mulighetene. Arkitektur er også viktig (les strøm). Ledelse, organisering, teknologi og økonomi er viktige faktorer som må til. Læremidler og delingskultur er også viktig. Det er nå blitt skoleeiers ansvar mer og mer å ta ansvar for at det er gode læremidler ute i skolene.

Boken er en fantastisk teknologi. Det er to permer, innholdsfortegnelse osv. "Når jeg vet at jeg er ferdig er jeg det når boken er ferdig". Slik tenker en masse i vår kultur. Når en leser en tjukk bok får en masse lærdom.

Dette må NDLA ta inn over seg. boken er et læremiddel og har fått status som det. Før holdt læreren seg mest til læremidlene. De digitale læringsressursene er på en måte en overlapping. Det med digitale læremidler øker gjerne ikke, men digitale læringsressurser vil gjøre det. Tidligere brukte læreren mye tid på å finne fram på nettet for å finne ressurser.

NDLA ville svare til dette. De ville ha en struktur som de lager selv( kjøpt, tilpasset og eller utviklet) . Dette skulle være en kvalitetssikret innhold. Deretter skal det bli ett mer delingsarena. Denne skal være knyttet opp til fagnettstedet. Her vil det være dynamisk og utviklingsarena.

Først har en satt på plass fagredaksjonene. Disse har ett godt nettverk, kjenner faget sitt og kan dette med å produsere. NDLA sier at de er heldig med sine folk.

Målet litt er å få flere måter å lære seg stoffet på. På NDLA vil en da finne alt dette på samme sted. De som leverer innholdet til NDLA er forlag, mediehus, tradisjonelle underleverandører, speialiserte tilbydere, nye leverandører og enkeltpersoner.

Litt statistikk:
Når en ser på hvilket fylket som bruker NDLA mest er Nordland (ca 72%). Hordalane har rett over 60%.
12% kjenner til NDLA, av disse bruker 39% det flere ganger i uken.

I dag lanseres en nytt på NDLA. I dag er det ett nytt design. Det er mer imøtekommende. Det ligger også en ny teknisk løsning bak. men det viktigste i dag er de nye fagene.

Gjennom yrkesdagene har en funnet ut at det er lurt med flere veier til ett stoff. De vil finnes gjennom tema, meny og læreplanmål (og søkfunksjonen). Når du trykker på tema vil du finne valg med bilder (synliggjøring). på ett tema vil du komme fram til ett undertema. (Matematikk er spesielt fordi lærerne sier at det er ett fag som ikke trenger digitale hjelpemidler. Her i matematikk er det slik at elevene kan gjøre tingene på mange forskjellige måter).
Det vises til en del eksempler fra nye NDLA matematikk.

En av de viktigste tingene framover for NDLA er yrkesretting. Det er det kommet mange innspill på. Det er viktig at elevene på yrkesfag skal bli inspirert til å lære ett fag, gjennom at de blir gjenspeilet til fag en selv er interressert i.

Viser også en del fra kroppsøving

Deling,- nevnes Del og bruk. Her ser man at man vil oppnå noe. her ser man personer som ønsker å dele. Det er viktig at det er mange som bidrar. I dag er det noen som bidrar med det meste i web 2.0 verden. Kan vi i norsk skole få mange som deler, og en god delingskultur.

Det som gjør at noen deler,- er motivasjonen penger og EGO. Fokuset hos NDLA ligger ikke her med penger. Den største utfordringen er terskler. Det er vanskelig å få lærere til å trå opp på en terskel og gi av seg selv og vise seg....
NDLA vil legge til deling for lærere og deling for elever. Grunnen til ikke en overgang er jus. Dette betyr at lærere skal dele seg imellom og elevene seg imellom.
Viser til eksempler på hvordan deling kan brukes.

Grunnen til at deling ikke har skjedd enda erjusen. Deling med elevene ,- her må sees på mindreåriges personvern, mindreåriges opphasrett, foreldres rett til innsyn og organisatoriske problemstillinger. Vi trenger gode løsninger for å kunne dele.

Bruk Del og Bruk var slutt kommentaren